Category: venner

Rehab, strikking og rydding

Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.

Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.

Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.

Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege

Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år

Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.

Et Campside-sjal er lagt i gavekassen

Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge.  Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok

Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.

Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster

Og en rød Marius med rundfelling

Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt

Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut

Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;



Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!

Turister på snarvisitt

Våre gode venner Maria og Bernhard har nok en gang svippet innom oss på sin ferd gjennom Norge på ferie. Denne gangen fikk vi med oss en middag i Tyholttårnet, god utnyttelse av en ellers kald og grå junikveld.

Takk for besøket, og ikke minst for fantastisk gavedryss – jeg skal vise frem det snart! God tur videre 🚐

Årsmøterapport

Selvfølgelig har vi hatt årsmøte i tiaralosjen i år også. Fabelaktig trivelig samling med de skjønneste jentene, selv om vi bare hadde oppmøte på 80% denne gangen. For å bøte på det tok vi grep, så det “offisielle” årsmøtebildet inneholder alle 👑

Også været slo til, ingen selvfølge her i trønderland. Du store allverdens min, så kjekt vi hadde det!

Det var servering fra morgen til kveld, mengder av kudos til vertskapet! Iskald jordbærdrikk og frukt passet godt ute i sola.

Gry Hege og Tone i solveggen, her manglet det ikke på samtaleemner og gjøremål.

Anita studerer German Short Rows og var et eneste stort glis etter vellykket halsutringing på nytt strikketøy.

Dette tror jeg er det mest delikate og innholdsrike ostebordet jeg har sett, det var så godt!

Gry Hege imponerte med sine kunstverk også denne helgen. Konsentrert og stødig penselføring og fantastiske resultater.

Her er et lite utsnitt av ett maleri av oss i losjen – jeg har fått strikkegenser på, jeg er visst beryktet for å stille i slikt alltid 😀 Dette bildet blir sikkert presentert i sin helhet litt senere. Fra venstre: Anita, Tone, Gry Hege og meg. I treet henger Margot. Tror jeg.

Dette er en aldri så liten tilståelse; ikke alt vi spiste (og drakk) var på lista over helsekost … Denne fantastiske kaka ble nok ikke spist helt opp, og bra er vel det. Bakt av datter i huset og pyntet til overdådighet av Tone og Anita.

På den produktive siden fikk jeg hjelp til å skjære ribb, det var etterlengtet, for jeg har ikke helt skjønt greia tidligere. Det ble også klipping av mønster og stoff til t-skjorte (Runi)


Og her er det ferdige resultatet. Ganske fornøyd 👍

Årsmøtet gikk som vanlig alt for fort. Og det viser jeg til stadighet at det er vanskelig å få samlet alle på én gang. Kanskje det er derfor vi setter så stor pris på de få treffene vi greier å få til. Jeg gleder meg hvertfall allerede til neste gang.

Grillfest 2018

Den årlige grillfesten for avdelingen min på jobb ble flyttet hjem til oss i år. Med fantastisk vær, hjelpsomme og effektive kollegaer, lånte sitteplasser og grill, så ble det en knallbra kveld!

Det ble som ventet litt rift om plass i skyggen, sånn flaks med været har vi knapt opplevd før.

Sjelden har det vært mer aktivitet på kjøkkenet. Her var omtrent alle i sving med forberedelser

Nesten alle disse gutta er også hjemmebryggere, og stilte helt selvsagt med eget kjøleskap med tappekraner for øl på fat.

Grillmasterchef Runar tok fremragende ansvar for grillingen

Selvbetjening og rikelig med godsaker

Dette ble riktig så godt, trivelig og forhåpentligvis en tradisjon 👍

Lukas ventet tålmodig og optimistisk ved grillen, han var veldig klar over hvor godsakene kom fra …

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Skaptrønder

Gry Hege er selverklært skaptrønder, og har både titt og ofte vært på trønderbesøk. Som hun har skrevet om selv i dette innlegget ble prosjektet skaptrønderkofte til i 2015. Hun er verdens sprekeste til å velge farger, og da hun plukket ut den knæsjgrønne sammen med petrol og lys grå, kjente jeg at jeg ble ørlite misunnelig – plutselig fremsto de “vanlige” bunadsfargene nokså trauste og kjedelige.

Men så ble Grey Hege syk, og kofta lå der med to påbegynte ermer og en vrangbord. Da syntes jeg det var helt på sin plass å tilby meg å gjøre den ferdig for henne. Det var noen ønsker om fasong, passform og type ermer (ermetopp) som jeg synes ble ganske utfordrende, men med minst like mye spekuleringstid som strikketid tror jeg resultatet har blitt sånn noenlunde.

Nå har kofta blitt behørig fotografert, med den aller flotteste modellen. Og sammen med Gry Hege på bildene er Kie, schäferen som er siste tilskudd til familien. Jeg er så glad for at det ser ut som skaptrønderen liker kofta si 😍

Link til Ravelry

Rekonvalesens

Første dag hjemme alene med krykkene, hunden og øvelsene mine. Det humper og går, må jeg vel si. Fortsatt preges dagene av en drøss med piller og sprøyter, isomslag og forsøk på søvn.

Øvelsene er ikke akkurat av det mest spennende slaget, men øvrigheta har nok en formening om at de hjelper, så da er jeg lydig og gjør det jeg får beskjed om.
Jeg fikk så nydelige roser fra mamma og pappa som var her i helgen.

Også Tiaralosjen sendte meg en praktfull rosebukett, sammen med nydelig sjokolade.

Med både munngodt og vakkert å se på så kommer jeg langt 🙂

Silkefine, tynne pulsvanter

Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.

De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.

Link til Ravelry

Sukkertøysokker

Jeg fikk en nødgarnpakke i den søteste hjemmesydde garnveska ️ fra Margot ♥ Hun hadde virkelig skjønt at jeg både hadde strikketørke og stadige kriser der strikketøy ikke var med på bilturer eller på venterom.

Det fine været krevde øyeblikkelig nødstrikk, og det morsomme garnet ble til disse sukkertøysokkene – fordi de er så søte. Litt korte, passe tynne og veldig deilige til å legge beina på bordet i.

Den superfine veska er herved blitt fast følgesvenn så fort jeg forlater heimen. Jeg fyller den med pinner og nytt nødgarn. Og jeg må vel supplere med sjokolade også, for den som fulgte med er oppspist!

Link til Ravelry

Her er jeg

Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!

Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!

Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:

Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.

Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:

Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀