Før påske ble jeg fristet av Hanne til å være med på samstrikk/påskemysterium av et par votter. Fordi jeg fortsatt har nokså mye lagergarn og fordi votter er fin mellomstrikk, så heiv jeg meg på.
Jeg må innrømme at jeg ble litt lang i maska da jeg oppdaget at vottene hadde religiøse symboler i oppskriften, jeg valgte å strikke alternativet uten disse. Det er også et slags kors i selve rosa og oppskriftsmakeren har kalt dem “Korsrose” etter publisering. Jaja, jeg har hvertfall fullført et par brukbare votter, for oppskrifta var okei selv om jeg ikke ble veldig begeistret for mønsteret.
Neste votteprosjekt får bli fra Selbuvotteboka til Anne Bårdsgård, der er jeg mer hjemme.
Nå skal det sannelig bli fart og moro på den gamle rokken som jeg har arvet – den har stått på Utsikten siden forrige eier, og er både velbrukt og noe sliten. Men fin, det er den. Og etter litt småreparasjoner skal den komme i gang etter omtrent 40 års stillstand.
Jeg har en veldig søt nabo med en nydelig samojed, og de forsyner meg med den deiligste ull. Nå gjenstår det bare å se om jeg klarer å spinne.
Kardene skal få kjørt seg de også; disse har Bestemor rosemalt. Ny rapport kommer når jeg har testa teknikken.
… som betyr Reise til Ljubljana. Denne gangen var formålet å delta på møte i SIG-NOC, (Special Interest Group – Network Operations Centre) i regi av Géant, som er det europeiske samarbeidsorganet for NRENs, altså de ulike landenes forsknings- og utdanningsnett. Midt i blinken, med andre ord.
Faglig: Spennende, nyttig og interessant. Ettersom det var første gang jeg deltok på dette møtet var det ekstra kjekt å treffe likesinnede, spesielt nå som vi selv er bortorganisert omorganisert bort fra drift til kunde. Bra diskusjoner omkring verktøy, overvåking av tjenester, nett og campus, regulativer fra myndigheter og masse annet.
Håvard, Maria Isabel og Jonny – en kjapp drikkepause før middag
Sosialt: Trivelig og akkurat passe nerdete, veldig beskjeden dress code og lav terskel for å stille dumme spørsmål. Vi hadde en liten streetwalk før middag på slottet. Praten gikk lett og maten var god.
Globetrottersk: Et nytt land å krysse av på kartet, men alt for lite tid til å se noe særlig av en veldig vakker by. Og de har virkelig drager:
Hjemreisen foretar jeg alene, uten kollega Håvard, som måtte gjøre en alternativ retur. Men det er en annen historie …
Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Skål i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se så skjønne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
I sommer fikk jeg så masse nydelig garn av Gry Hege, og nå har jeg hvertfall fått brukt litt av det herlige grønne pelsullgarnet. Det ble en Ravello igjen, syns den ble veldig fin 🙂
Trådfest og damping ble gjort på hytta, der skal genseren få ligge til juleferien. Kanskje den blir enda litt mer kledelig utpå nyåret, for da har jeg jo gått ned noen kilo!
Det ble liksom ikke noe utav den ekstra ferien Olav og jeg tenkte å få til før årsskiftet. I stedet ble det en forsinket husmortur for meg (og Lukas) alene til hytta. Men det er okei det altså – vi koser oss alene også vi. Vær og føre var ikke akkurat på vår side, plutselig snøfall og nullføre er ikke akkurat favorittforhold … Men vi kom trygt frem og ble møtt av denne morgenutsikten første feriedag:
Vi har hatt stille og rolige dager, med hyppige visitter på Utsikten. Lukas var hvertfall veeeldig flink til å sitte pent og forsøke seg på subtil tigging …
Det ble tid til strikking av noen hemmeligheter, og jeg fikk så smått startet på litt småpynting til jul.
En liten bytur ble også lurt inn i programmet, med shopping av et par julegaver og trivelig kaffeslarv med Trine. Hjemturen gikk på såpeglatte veier frem til Steinkjer, derfra var det saltet vei og greiere å kjøre. Nå er vi hjemme igjen og starter på litt julestri her også før årets to siste arbeidsuker.
Tiden har kommet, i år igjen. Vi drasser frem stjerner og staker, planlegger hemmeligheter og masse god mat. Kalendere ligger klar – for de av oss som er så heldige å ha en! Jeg har fått 24 spennende pakker fra Bente, gleder meg som bare det til å pakke opp.
Til gutta mine har jeg kjøpt en ølkalender – de får dele som best de kan 🍻
Tradisjonen tro skal det byttes adventskalender med Bente i år også. Tenk, dette er fjerde gangen! Jeg har puslet og tenkt i hele år, og håper inderlig innholdet faller i smak – noe av det hvertfall.
Nummerlappene er små figurer i tre, syns de var ganske søte. Om de ikke gjenbrukes, så kan de sikkert brukes til opptenningsved i peisen.
Her er nesten alle pakkene, hele lasset går i posten en av de første dagene, så nå er nedtellingen straks i gang!
