… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I sommer har jeg kost meg med å strikke en genser til Gry Hege. Hun sendte garn i posten, og jeg kastet meg på knitalong’en som Renate satte i gang.
Det er skikkelig spreke farger på denne genseren, helt i mottakerens ånd. Nå er jeg selvsagt mest av alt spent på om den passer, det er ikke helt enkelt å strikke til noen du treffer så sjelden …
Nå er jeg endelig i gang med sjølproduksjon av ull! Det vil si; jeg har vasket den superfine ulla jeg fikk av Trine. Den fantastisk fine trøndersau-ulla har fått en grundig omgang med varmt såpevann, god skylling og lagt utover for å tørke. Nå venter storarbeid med karding, jeg håper å få starte på det til uka!
Det har blitt litt produksjon med symaskin denne sommeren – mest av alt har jeg sydd kjoler, og de fleste har jeg gitt bort. Veldig kjekk innendørssyssel når været er fantastisk vått …
🧵
I 1993 var det siste overlevende kullet av Grå Trøndersau på vei til slakteren. Heldigvis bestemte en årvåken telemarking seg for å berge den lille flokken ut av lasterommet. Disse sauene er det jeg har fått ull fra, og jeg kjenner en viss ærefrykt over å skulle få til å lage noe av den!
Sauene ble senere redningen til Kastels innovative moteeventyr med sneakers laget på norsk ull. Og da kan man jo ikke la være å kjøpe et par, sant …? For samme hvor god jeg blir på spinning, så klarer jeg neppe å lage mine egne sko.
Reklame for skoene sier:
Lofoten in Norwegian Wool is inspired by the lifestyle and nature of the Lofoten islands in northern Norway. It will keep your feet nice and dry most of the year and is a perfect allrounder. Wool has the natural ability to absorb moisture and regulate temperature. Made with wool from the endangered Norwegian Sheep Grå Trønder.
Jeg er nok en av de heldigste jeg vet om, for jeg har fått to sekker med fantastisk fin ull av Trine sine flotte trøndersauer. Se bare hva Nibio sier om ulla:
Den antatt siste besetningen med grå trøndersau, rasen med den “særs fine ulla”, ble i siste liten reddet ut av slakteribilen i Telemark i 1992. I dag er det nesten to tusen søyer av rasen som har sitt kjerneområde i Trøndelag, men som også finnes fra Rogaland i sør til Nordland i nord.
De snasne sauene var ikke særlig villige til å posere for meg, men her er de to ull-leverandørene, og deres frier:
Nå MÅ jeg lære meg å spinne! 
Tenk å ha så snille leieboere, som kommer med hjemmebakt knekkebrød til oss! ♡
Snille Renate har gitt bort oppskrift på dette vakre sjalet, og da måtte det jo enda et lagergarnprosjekt på pinnene. Jeg syns det ble litt lite, det skyldes selvfølgelig at jeg brukte tynt garn og tynne pinner. Men heftig blokking gjorde det likevel brukandes, så det skal bli gave til noen jeg er glad i 💜
Blokking er fantastisk effektivt!
Og kvalitetssikring er det som vanlig Lukas som sørger for 😂
Jeg trengte et mellomstrikketøy mens jeg tenkte ut et nytt prosjekt, og valget falt på babyselbuvotter – så jeg har noe å legge ved babyteppe til kommende småtasser.
Jeg fant ikke noen oppskrift i farta, bare dikta litt her og der. Mulig de ble litt rare, men så små babyer klager ikke, tenker jeg.
Jeg valgte å lage en bitteliten tommel, selv om det strengt tatt ikke trengs for de minste.
Vottene ble da ganske søte 🤎
Ettersom de er strikket i Shetland Soft på pinne to, så er de både tynne, lette og samtidig varme. Håper de en gang faller i smak!
Noen dager rekonvalesens gir mange timer strikketid. Nå har jeg strikket enda et Prinseteppe, og denne gangen skal det brukes som dåpsgave. Veldig fornøyd med garnvalget – Shetland Soft fra Malsen og Mor – og syns det ble skikkelig delikat og lekkert i hvitt.
Teppet veier 154 gram. Etter ferdigstrikk ble det vasket, og deretter blokket. Nå gleder jeg meg til å gi det bort! ♡
Dette herme etter-prosjektet startet jeg på 1. juli 2015! Jeg hermet etter Gry Hege, kjøpte til og med nøyaktig samme garn. Hvorfor jeg aldri gjorde det ferdig skjønner jeg ikke, for det er jo et fantastisk flott sjal og et artig, annerledes strikkeprosjekt. Men nå altså – tadaaa – ferdig!
