… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I rekken av spesialtilpassede julegaver i Är presenteres herved denne; elgjegergenser til Mathias. Det er klassisk mariusmÞnster som omramming til elgene, jegeren og hunden. Morsom strikk, og forhÄpentligvis en gave som bÄde kan glede og varme.
Genseren er strikket i Karisma.
Tenk, nÄ har vi omsider fÄtt oss gjerde igjen! Superflinke Mathias har stÞpt og snekra, og vips! var det gjort.
Og ettersom robotgressklipper stĂ„r veldig hĂžyt pĂ„ Ăžnskelista her i heimen, sĂ„ har vi ogsĂ„ kjĂžrt pĂ„ et digert lass med jord for Ă„ jevne grunnen litt. Det var litt av en innsats – av den samme Mathias og resten av gjengen her – for Ă„ fĂ„ det utover fĂžr det verste regnet dukket opp.
Vi rakk det omtrent akkurat, rakk ogsÄ Ä sÄ gressfrÞ (utgÄtt pÄ dato i 2013!) sÄ nÄ skal det bare spire og gro her.
⊠og sĂ„ skal vi tenke pĂ„ Ă„ skifte ut resten av gjerdet mot naboene – eventuelt male det!
Mathias & Margrete har snekra og beisa hagestoler, fantastisk fine! Med solglĂžtt et par dager ble de innviet av meg og Lukas. Og absolutt godkjent đ
Ikke alle planer ble fullfÞrt til pakkeseansen pÄ julaften. Det er nÄ hele tre jegere i familien, og jegervotter ble en ettertraktet sak da Tobias fikk sine til jul. Dermed mÄtte jeg kaste meg rundt og fÄ til votter ogsÄ til Mathias og Margrete. Her er resultatet:
Link til Ravelry her, her og her
Tradisjonen tro; gruppebilde pĂ„ julaften đ
En skulle tro det var mange snille barn i denne familien, som alltid (nesten) ganske fullt under juletreet:
Og like tradisjonelt stÄr trappnissen pÄ trappa med lykta si:
Se pÄ denne skrukkete lille skjÞnnheten da! Margrete & Mathias har fÄtt hund #3 i hus, han heter Bajas og skal bli jeger.
Endelig fikk jeg hilse pĂ„ go’klumpen. Deilig valpete, og passe rampete.
Luna er fortsatt litt stÞrre, men det endrer seg nok raskt. Og det er vel ikke mye tvil om hvem disse to ligner �
Todd & Copper var Margrete sin favorittfilm da hun var liten, nĂ„ har hun begge i heimen â€ïž
Tenk Ă„ vĂŠre sĂ„ heldig Ă„ ha en svigersĂžnn med gravemaskin! NĂ„r han har et ledig Ăžyeblikk og arbeidslyst til overs, sĂ„ fĂ„r det bare vĂŠre med andre pinsedag og helligdagsfred – rota mĂ„ opp.
NĂ„ er det bare resten igjen âŠ
Vi har feiret tre runde bursdager flere dager – tjuvstartet med en middag sammen med bestemor og bestefar i TyholttĂ„rnet pĂ„ sĂžndag. Kjempekoselig at vi rakk Ă„ fange dem i farta pĂ„ reise sĂžrover.
PÄ selveste bursdagen fikk vi selskap av Margrete og Mathias til middag pÄ Jonathan grill. Det var et supert mÄltid og en veldig trivelig bursdagskveld. Vi snek oss til en titt pÄ de nyoppussede lokalene og en gruppe-selfie i Palmehaven:
Olav fikk masse nydelige blomster, og en flott samling Poul Pava-glass med vannkaraffel:
I tillegg til klemmene, blomstene og gavekortene hadde jeg lyst til Ä overrekke pakker til alle tre pÄ bursdagen. Det er ikke sÄ enkelt Ä finne pÄ noe ⊠Men med en kombinasjon av vage Þnsker, synlige behov og uutnyttet potensial fikk jeg hvertfall til Ä gruble frem noe hÄndfast;
Jeg hĂ„per feiringen sĂ„ langt har falt i smak, sĂ„ fĂ„r vi vel se om det kan bli noe mer action i lĂžpet av sommeren! â„
Vi takker av det gamle Ă„ret med pinnekjĂžtt. Nytt av Ă„ret, og aldeles nytt for oss var det Ă„ lage saus til pinnekjĂžttet – ganske enkelt en hvit saus, spedd med kokekraft (og litt flĂžte) og med en hel busk persille finhakket oppi. Veldig godt og veldig populĂŠrt, herved en tradisjon til slik mat đ±
Margrete og Mathias feiret sammen med oss fĂžr de dro hjem til hundene. Vi holdt Lukas med selskap innendĂžrs, han var heldigvis (som vanlig) ganske upĂ„virket av fyrverkeriet – mer frustrert pĂ„ grunn av regn.
Takk for Äret som har gÄtt, velkommen 2019
I helgen hadde vi besÞk pÄ hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite hÄp om Ä fÄ tatt ned noen trÊr pÄ parkeringsplassen.
Ikke fÞr var bilmotoren stoppet, sÄ startet motorsaga. NÄr Mathias kommer opp i turtall, sÄ er han virkelig ikke til Ä stoppe. I det mest utrolig iherdige regnvÊret tok han sats og felte alle trÊrne pÄ kanten pÄ parkeringsplassen i et forrykende tempo.
Det ble en skikkelig dugnad med kvistbĂŠring og oppkapping av stokker.
Til slutt var bare de hÞyeste (og mest rotlÞse) ospene igjen oppe pÄ kanten.
NÄ var alle vÄte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg pÄ de hÞye grantrÊrne ved Solfang ogsÄ.
De digre granene mÄtte deles opp i skrÄninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for Ä fÄ stokkene opp pÄ tomta.
Og sĂ„ lyst ble det etter mange timer klissvĂ„t jobbing – de to-tre trĂŠrne som stĂ„r igjen skal vi greie Ă„ ta til vĂ„ren.
