Til gutta mine

Vi har feiret tre runde bursdager flere dager – tjuvstartet med en middag sammen med bestemor og bestefar i Tyholttårnet på søndag. Kjempekoselig at vi rakk å fange dem i farta på reise sørover.


På selveste bursdagen fikk vi selskap av Margrete og Mathias til middag på Jonathan grill. Det var et supert måltid og en veldig trivelig bursdagskveld. Vi snek oss til en titt på de nyoppussede lokalene og en gruppe-selfie i Palmehaven:

Olav fikk masse nydelige blomster, og en flott samling Poul Pava-glass med vannkaraffel:

I tillegg til klemmene, blomstene og gavekortene hadde jeg lyst til å overrekke pakker til alle tre på bursdagen. Det er ikke så enkelt å finne på noe … Men med en kombinasjon av vage ønsker, synlige behov og uutnyttet potensial fikk jeg hvertfall til å gruble frem noe håndfast;

Jeg håper feiringen så langt har falt i smak, så får vi vel se om det kan bli noe mer action i løpet av sommeren! ♥

Tecumseh

Når strikkeinspirasjonen var helt på bunn dukket oppskriften på denne genseren opp – tusen takk Margrete! Med samstrikk i tillegg var plutselig strikkelysten på topp.


Lagergarn av ypperste sort (Rauma Finull, såklart) og januardager med plaskregn var dermed alt som skulle til før en ny kosegenser så dagens lys.

Navnet Tecumseh har den fått etter en konkurranse som designeren utlyste. Vinneren syntes mønsteret minte om amerikanske urfolk sine arbeider og indianerhøvdingen Tecumseh ble dermed kjendis også i strikkeverdenen.

Originaloppskriften til denne er en kort, vid genser med trekvart erme. Jeg har valgt å strikke hel lengde på ermene, nesten full lengde på bolen. Den er ganske oversized, men ikke fullt så mye som enkelte jeg har sett avbildet.  Mulig jeg faktisk strikker på den enda mer lengde etter hvert, får se …

Her er link til Ravelry.

Nyttårsmiddag 2018

Vi takker av det gamle året med pinnekjøtt. Nytt av året, og aldeles nytt for oss var det å lage saus til pinnekjøttet – ganske enkelt en hvit saus, spedd med kokekraft (og litt fløte) og med en hel busk persille finhakket oppi. Veldig godt og veldig populært, herved en tradisjon til slik mat 🌱

Margrete og Mathias feiret sammen med oss før de dro hjem til hundene. Vi holdt Lukas med selskap innendørs, han var heldigvis (som vanlig) ganske upåvirket av fyrverkeriet – mer frustrert på grunn av regn.

Takk for året som har gått, velkommen 2019

Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!

Sjarmerende og nyttige gaver

I sommer var våre venner fra Tyskland på besøk, og denne gangen hadde de med seg mengder av husflidsmateriale etter Bernhard sin mor. Her var det mengder med garn, verktøy og knapper. Og ikke minst; denne utrolig sjarmerende mini-rokken (ei vanlig trådsnelle ved siden av viser omtrent størrelsen):

Margrete har kastet seg over mye av ullgarnet og har planer om opptil flere gensere, når det bare blir tid til sånt mellom alt av jobb og skole.

Det var med en spennende knappeeske, den blir det nok plukket fra når jeg skal fullføre jakker, og kanskje noen syprosjekter. Både nåler, pinner og kroker kommer godt med i Hjerterommet. Det skal jammen bli morsomt å bruke kreativiteten også denne høsten.

Feriestart og trivelig lag

Tenk at vi fikk så deilig og varmt vær på lørdagskvelden! Da dro vi møbler ut på plena og fyrte opp i bålpanna. Lukas var førstemann til å ønske velkommen.Mathias og Margrete sikrer seg kveldssol Bålpanna ble brukt til grill før det ble til bål etterpå. Ypperlig egnet til begge deler.
Utpå kvelden kom også søster, og mamma og pappa kom med Jägermeister. Det ble en veldig trivelig familiefest og start på ferien for Olav og meg.

Bursda’ no igjen …!

Like koselig hvert år dette. Gavedryss og hilsener fra fjern og nær. Her er et knippe av årets fantastiske gaver:

En snasen Fitbit fra kjæresten – sto øverst på ønskelista!
En fabelaktig dose røde roser fra alle guttene i heimen, de dufter til og med godt!
Margrete og Mathias hadde med disse skjønne liljene, sammen med en festlig lysestake og obligatorisk bamsemums
Søster kom med disse vakre hvite rosene …
… og denne kjempesøte fotlenka – en sånn “redd havet”-lenke
Denne nydelige gullringen med diamant er årets gave fra mamma og pappa!

Tusen takk alle sammen, dette ble en fin dag ♥

Her er jeg

Jeg er så fantastisk heldig å ha ekte kunstnere i mer eller mindre nærhet, som alle har portrettert meg på en eller annen måte. Det aller første bildet av meg fikk jeg av Ida Sofie da hun var bare tre år. Hun tegnet bestemor som strikker og jeg må si jeg bare elsker den tegningen!

Margrete er en fabelaktig heklekunstner, og hun har laget meg, en nydelig liten figur som jeg fikk til bursdagen min for et par år siden. Dokka har til og med fått skjærgårdsgenser!

Til bryllupsdagen vår i fjor bestilte jeg et maleri av oss toan, fra dyktige Grethe. Så kan folk også få se både meg og Olav i fri utfoldelse i den badestampen vi kanskje anskaffer en dag:

Og så fikk jeg et aldeles praktfullt maleri fra Gry Hege, som hadde laget portretter av oss alle i Tiaralosjen. Tenk at hun skaper så herlige bilder selv etter å ha mistet hendene! Dette er en uvanlig høyt skattet gave.

Siste tilskudd til samlingen av kunst er de supermorsomme tegningene jeg fikk fra Janne, som viser hvordan en stakkar blir seende ut i søvnløshetens grep:

Så alle som ikke har møtt meg; nå vet dere antagelig hvordan jeg faktisk ser ut. 😀