Naturligvis

Det er mye fint å se ute i skauen, jeg skulle gjerne hatt evner og utstyr til å fange mye mer av dette på vakre naturbilder. For eksempel den lille mauren som hadde kapret et fraflyttet larveskinn:

En arbeider på vei hjem med dagens fangst

En blivende sommerfugl kom vandrende over verandaen, den leter kanskje etter et passende sted å foreta forvandlingen sin? Hadde vært artig å se hva denne skapningen blir til.

En åme på vei til sin neste tilværelse

Det er sopptid, tenk at jeg ikke fotograferte soppen ute i skogen – og at jeg ikke hadde med kurv til å legge soppen i. Det ble allikevel med hjem noen nydelige piggsopper – namnam!

Blek piggsopp, en av de aller beste spisesoppene

Og så er multene kommet. Jeg er så absolutt ikke noen bærplukker, men kanskje jeg hiver meg utpå for å ha multer til enda en likør?

... men jeg sier ikke hvor!

Trekk inn navlen

sa fysioterapeuten. Helt bak til ryggsøyla. Det er treninga si, det! Åssen skal jeg få til det, da? Jeg har i grunnen aldri visst at det å krumme ryggen skulle være hardt arbeid, men jammen kjennes det når man skal være oppmerksom på det hele tiden.

Vet ikke helt om dette ligner på min navle og mage – ennå i alle fall!

Jeg har fått et treningsprogram for ryggen min, og skal helst trene hver dag. Jeg er selvfølgelig spent på om det vil ha noen langtidseffekt, om jeg kanskje får litt mindre smerter etter hvert. Men mest av alt venter jeg spent på dato for operasjon av den forflyttede virvelen min – roten til alt vondt!

Min utglidde (eller framoverglidde) virvel L5

Enda godt det er sommer, jeg nyter dager på hytta, ingen jobb og ingen faste forpliktelser – bortsett fra litt trening da. Jeg har omsider fått time til MR, om “bare” en måned.

Hopp i havet

… for en fin dag dette har vært! Akkurat passe varmt og solfylt, og en hel masse aktivitet både ute og inne.

Margrete og Tobias i spranget, Sondre på vei til brygga

Margrete kom på tidenes korteste hyttetur, men i løpet av den timen hun var her rakk hun både å være med på et fartsfylt bad fra kaia, og en velsmakende uermiddag. Bestefar stilte med nyfisket, bein- og skinnfri filet, håndbåren fra båten til steikepanna. Namnam – og tusen takk for mat!

Middagen forberedes med kyndig hånd

Olav og gutta har vært mye på sjøen i dag, både Rappen, River’n og Lille Grå har fått kjørt seg opptil flere turer. Det har blitt tid til litt maling og litt planting, og veldig mye tid til en hund som er tilbake i superform! Jeg har supplert bokbeholdningen etter en bytur, og koser meg i roligheten med godt lesestoff. Jeg ønsker alle en fin sommerhelg – ta vare på tiden!

Dyrlege Thomas ordner opp

Det ble tidlig avreise til dyrlegen med en pjusk liten hund i dag. Lukas hadde feber, og en del andre symptomer som gjorde at doktor Thomas ville beholde ham en stund utover dagen.

Veterinær Thomas lytter på Lukas

Det ble tatt røntgenbilder, og svelget ble grundig undersøkt. Heldigvis fantes det ikke noe fremmedlegeme eller noen sår i spiserør eller i luftveiene. Mandlene var hovne, og han hadde også hovne lymfekjertler. Røntgenbildene viste at han har en betennelse i tynntarmen (gastritt) – trolig en betennelse som er på vei gjennom systemet og kanskje har startet med noe han har spist eller vært borti på et av sine små eventyr i skogen.

Vi får forklaring på røntgenbildene av Lukas

Etter narkosen var Lukas ganske søvnig og slapp, men han hadde også fått en god dose medisin mens han var på klinikken. Dermed tok det ikke så mange timer før vi begynte å kjenne igjen hunden vår. Dyrlegen anbefalte en lettfordøyelig diett en stund fremover, og Lukas er ikke den som takker nei til kylling. Han spiste ganske så godt med én gang vi kom hjem – fersk kyllingfilet og kokt basmatiris.

Han skal ha medisin tre ganger om dagen i en liten uke fremover. Det kan bli en utfordring å få i ham, for han var slett ikke begeistret for den miksturen jeg lurte i ham utpå kvelden. Fortsatt sover han mye mer enn vanlig, men det er utrolig kjekt å se at gnisten er tilbake!

Lukas er syk

Lukas er langt fra seg selv om dagen. Fra mandag kveld og hele tirsdag har han hanglet – vil bare sove, helst gjemme seg bort litt, tusler forsiktig frem noen ganger for å drikke litt eller bare finne seg en annen liggeplass. Jeg vet ikke hva som feiler ham, og er ganske bekymret. Det virker som kroppstemperaturen er ok, jeg finner ikke noe sted på kroppen hans som ser ut til å være smertefullt, og han spiser en og annen godbit fra hånden min. Dermed virker det veldig diffust og kan vel være omtrent hva som helst. Han svelger mye, ser ut til å ville gjespe, slikker seg mye. Men han er bare ikke seg selv – den glade, aktive, vakre hunden vår.

Lukas er pjusk og uttafor...

Nå i kveld synes jeg munnen hans lukter sånn som da ungene hadde streptokokkinfeksjon. Dog breath kan vel være så som så, men jeg tar ingen sjanser – i morgen tidlig blir det dyrlegebesøk!

En liten sensasjon

Jeg har badet. I sjøen. Jeg tror det er første gang på tre år, og det er jo litt flaut å innrømme at man har blitt en skikkelig badepingle med årene. Men på søndag badet jeg, det var nesten 30 grader varmt og været så ut til å endre seg. Skyene samlet seg og vi var ganske sikre på at det skulle bli tordenvær. Men regnet uteble. Og jeg badet – deilig, var det! Sikkert over 20 grader i vannet, for ellers hadde jeg nok ikke gjort det likevel.

Fotobevis – jeg bader! Lukas var også uti, i tillegg til guttene (selvsagt)