En annerledes oppsummering av 2009 slik Facebook sin applikasjon my year in status ser det.
Month: December 2009
Året som gikk
2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.
Januar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.
I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.
Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.
Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.
Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.
Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.
En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men u
ten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.
Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.
September ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.
Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstår
mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.
I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens 
blir kjøpt inn.
Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.
Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!
Snøleik
Noen øyeblikk er mer sjeldne enn andre. Som for eksempel når tvillingene leker sammen uten å slåss eller krangle. Vel verdt å forevige – og dele.
Tradisjonen tro
Femte juledag er det laks. Hos oss. Hvert år. Første gang vi hadde femtedagslaks var i 1995, så det begynner å bli en tradisjon.
Alle i familien er invitert; det vil si alle som er i nærheten og har lyst. Normalt inkluderer dette oss med barn og svigerbarn, foreldre og svigerforeldre og søster med familie. Så vidt jeg kan regne ut har vi vel en rekord på 14 til denne middagen, men i år tror jeg det er all time low med “bare” åtte. Allikevel – vi holder på tradisjonen og inviterer, også på hytta.
Og så er det ikke alltid det er laks. Noen ganger er det ørret, fordi det rett og slett er så fin ørret å få tak i. Tilbehøret er det samme uansett, så også tilberedingen.
Oppskriften er i grunnen veldig enkel – husk bare å starte dagen i forveien:
Rens fisken, fjern hode, hale og finner og innmat men behold skinnet. Gni godt inn med salt og pepper rundt fisken, og krydre inni buken med det du liker best. Jeg bruker sitronskiver, persille, dill, salt og (sitron)pepper. Nå pakker jeg den inn i folie og setter den i kjøleskap i omtrent et døgn før den skal tilberedes.
Jeg bruker å starte på middagen tre timer før servering på disse dagene. Jeg setter ovnen på 180° og lar fisken lage seg selv. Den tåler fint å godgjøre seg i sin egen kraft frem til like før den skal på bordet. Det første jeg lager av tilbehør er agurksalat. Jeg skreller agurkene med en ostehøvel som jeg også skiver dem med. De legges i en lake av eddik (2 deler), sukker (3 deler), vann (4 deler), olje (en dæsj) og grov pepper (sånn passe). Salaten blir absolutt best om den får stå og trekke noen timer. Deretter rører jeg inn litt sukker i en boks rømme – seterrømme, selvsagt. Det kan også tilsettes en dråpe sitron i denne, men det bruker jeg ikke. Grønnsaker og potet hører til, jeg bruker gulrøtter og brokkoli, men for eksempel spinat er også godt. Jeg ser mange bruker fennikel til fisk, og det er sikkert flott om man liker fennikel. For å tilfredsstille unger som ikke er så begeistret for rømme og agurksalat bruker jeg også å lage en god porsjon hollandaisesaus. Den på pose er helt grei, men bruk gjerne en dæsj rømme eller crème fraiche for å piffe den opp litt.
Hva drikker man til? Det man har lyst på – heldigvis. Jeg er ikke så glad i hvitvin, men vi bruker å ha en skvett til denne middagen. Ellers er det jo blitt stuerent å drikke rødvin også til annen fisk enn torsk, så det kommer også på bordet.
Og nå er det straks servert. Bon appétit!
Juletretabben
… man lærer av sine feil
Sondre og jeg gikk i skogen og fant et juletre for et par uker siden. Men vi syntes ikke det var så mange fine trær å se og vi brukte det til utetre. Vi gikk nok på feil sted, for det er da virkelig mange flotte graner her ute. Nå når tiden for skikkelig juletre var kommet hadde vi også fått snø, og det var ganske kaldt, så en ny letetur fristet ikke så veldig. Jaja, i alle fall feiget vi ut og endte med å kjøpe et tre i byen rett før julaften. Og det var jo kjempedumt.
Treet var sikkert hogd i september eller noe. Fint var det, javisst. Men allerede etter en time i hus begynte det å drysse barnåler fra det. Og verre skulle det bli. Ungene fikk beskjed om å gå den andre veien rundt spisebordet til slutt, ja nesten holde pusten. I dag var det ingen vei utenom – treet måtte ut. Det har vel aldri hendt tidligere at vi har kastet ut juletreet tredje juledag. Men sånn ble det i år.
Neste år skal vi hente tre i skogen som er nytt og friskt til julaften. Dermed basta! Og i tillegg skal vi plante noen trær selv – både til fast utendørs juletre, og kanskje for fremtidig juletresanking.
Hmm… nå fikk jeg bra lyst å begynne på hage og uteområde her. Det er vel litt i tidligste laget ennå likevel, men bra det går mot vår. Jeg får bruke resten av året til planlegging eller ønsker for 2010. Det er vel ikke så overraskende at jeg har tenkt å tilbringe mye tid på Solfang. Så mye tid som mulig, faktisk. Og jeg skal ha egenhogd juletre på hytta neste jul 🙂
God jul!
Vi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.
For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.
Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!
Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.
Fortsatt god jul til alle!