Gjør så godt jeg kan

Man vil jo gjerne redde verden, ikke sant? Jeg har fadderbarn i Sudan, strikker lapper til tepper som gis til kreftsyke, går med rosa sløyfe og er selvfølgelig organdonor. Men hjelper det?

Jeg vil også veldig gjerne redde havet, og hvis det å kjøpe et sånt armbånd virkelig kan bidra til å fjerne plast så bærer jeg det med stolthet. Her kan du også skaffe deg ett.

Biene (og humlene) trenger også hjelp til å overleve – til at vi skal overleve. Fin ørepynt, og hvis min støtte kan gjøre noen engasjert i å hjelpe insektene så er det aldeles supert. Prosjektets hjemmesider finner du her.

Unter den Linden

På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.

Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:

Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!

Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.

Foto: Tor Bollingmo, lånt fra humleskolen.no

Dei vil alltid klaga og kyta

Sånn heter det i diktet. Orda er Ivar Aasen sine, og diktet er frå 1855. Og her stopper nynorskskriblinga mi, hvertfall for denne gang.

Men jeg har liksom alltids behov for å klage litt. Over den konstante hodepinen, over den evigvarende tinnitusen, over søvnmangel og alskens. Helt til jeg kommer på at det er andre som har det verre enn meg. Alltid. Og så må jeg tenke at det går sikkert over. Eller blir bedre hvertfall. De fleste bekymringer blir det ikke noe av, heter det. Så da får jeg løfte (det vonde) hodet og glede meg til alt blir som det skal være. Og så skal jeg ikke klage mer – på en stund hvertfall. Lover.

Dei vil alltid klaga og kyta

Dei vil alltid klaga og kyta,
at me ganga so seint og so smaatt;
men eg tenkjer, dei tarv ikkje syta:
me skal koma, um ikkje so braatt.

Ja, det skyt ikkje fram, so det dunar
(som no ingen kan undrast uppaa);
men det munar daa jamt, ja det munar,
so det stundom er hugnad aa sjaa.

Lat det ganga fram, lat det siga,
berre eitt eg ynskjer og bed:
at me ikkje so høgt maatte stiga,
at me gløyma vaar fedranesed.

Lat oss ikkje forfedrarne gløyma
under alt, som me venda og snu,
for dei gav oss ein arv til aa gøyma,
han er større, enn mange vil tru.

Lat det merkast i meir enn i ordi,
at me halda den arven istand,
at, naar fedrarne sjaa att paa jordi,
dei kan kjenna sitt folk og sitt land.

Save

Velkommen 2017

Året som gikk har ikke vært det beste – for å si det forsiktig. Men jeg kan hvertfall slå fast at vi har fått det alle ønsker seg til jul; snille barn! Alle ungene er helt enestående, på sine fire ulike vis. Og to andre særdeles supre unntak fra et annus horribilis er skjønne Ive Fredrikke som ble født i juni og allerede har stjålet bestemors hjerte
Og nydelige Ida Sofie som allerede har blitt skolejente og så stor at hun kan ringe bestemor på egen hånd.
2016 vil forøvrig altså ikke bli husket som det gladeste året…. Det skal bli deilig å begynne på blanke ark, og jeg ønsker så inderlig at 2017 skal bli et bedre år for alle ♥

Save

Save

21 år

I dag har jeg min 21-årsdag på jobb. I riktig gamle dager var 21 år myndighetsalderen i Norge; i 100 år fra 1869 til 1969. Uansett, jeg har vært her en stund og blir nok litt til. Jeg liker meg her jeg 🙂
dag1-kjeks-fra-kapteinen
Noen dager på jobb er mer spennende enn andre, dette bildet er fra august 2014 der kontorstol og kjole var byttet ut med båt og overlevelsesdress. Ikke et dårlig bytte, må jeg si!hilsen-grete

 

Tinnitus – din for alltid?

I fjor høst fikk jeg omsider hjelp med tinnitusen min. Det vil si; så mye hjelp som det er mulig å gi. For tinnitus blir man (normalt) aldri kvitt. For meg er det det vanskeligste med hele pipelyden – å vite at den alltid vil være der. Til og med hvis jeg skulle miste hørselen helt vil lyden likevel finnes inni hodet mitt.tinnitus-maskererJeg har fått en del hjelpemidler, først og fremst et par lydmaskeringsapparater. Disse ser ut som høreapparater og gir en suselyd i øret. Poenget er ikke å overdøve tinnitusen, men å lage en annen lyd som skal gjøre at jeg ikke like lett konsentrerer meg om pipingen. Jeg synes så langt ikke de har veldig god effekt, men jeg gir dem en sjanse innimellom.bordmaskererDet hjelpemiddelet som gir meg best nytte er bordmaskereren, en liten høyttaler som kan spille ulike lyder. Jeg liker lyden av regn og lar den stå på en times tid når jeg legger meg for å sove. Jeg kan også velge musikk, skoglyder eller noe annet.

headsetOg så har jeg kjøpt meg formstøpte øreplugger, veldig nyttige når jeg skal høre på musikk. De stenger ute all annen lyd – og stenger forsåvidt tinnitusen inn – men gir meg i alle fall muligheten til å beholde noe i øret uten at det gjør vondt; vanlige plugger passer ikke i mitt trange øre. Disse kan også være et godt alternativ til sov-i-ro i ørene og jeg kan koble dem til lyden av regn hvis jeg vil.

Noen ganger er det alt for stille rundt meg og jeg klarer ikke å la være å høre tinnitusen. Med litt bakgrunnsstøy går det relativt greit, med radio eller TV, eller bare folk som lager normale lyder.Tinnitus-HeaderEn av tingene vi lærte på kurset var at det er normalt å kjenne mange følelser omkring plager med tinnitus. For eksempel føler mange sorg, som et tap – vi har jo for alltid tapt stillheten. Det er ikke en god følelse, og omtrent umulig å forklare til andre. Mange blir også lett irritert eller sinna, jeg håper ikke jeg er en av dem men jeg er nok ofte frustrert over at det ikke finnes noen kur …

Ti råd til tinnitusrammede

  • Skaff deg kunnskap. Bedre forståelse av hvilke mekanismer som har innvirkning på tinnitus, gjør deg bedre til å mestre det.
  • Bruk bakgrunnslyder. Lyd fra TV, radio, andre mennesker eller en vifte er gode virkemidler for å få oppmerksomheten vekk fra lyden i øret.
  • Oppsøk ekspertise. Det finnes gode behandlingstilbud som kan hjelpe deg til å mestre et liv med tinnitus.
  • Forbedre din hørselssituasjon. Fire av fem personer med tinnitus har nedsatt hørsel.
  • Kartlegg din tinnitus. Mange tinnitusrammede opplever at tinnitus er mindre fremtredende i perioder hvor de er lite stresset, har sovet godt eller gjør ting de trives med.
  • Ha fokus på søvn. Tinnitus kan gi søvnproblemer som igjen kan føre til stress og tretthet. Det kan forverre tinnitusen.
  • Lær deg avspenningstrening. Praktiser det jevnlig, helst hver dag.
  • Ta vare på kroppen. Mosjon, frisk luft og et godt kosthold har en gunstig effekt på din livskvalitet, og dermed også på din tinnitus.
  • Snakk med dine nærmeste. Forsøk å forklare hvordan du har det. Tinnitus påvirker ofte humøret, noe som fort kan gi opphav til konflikter.
  • Snakk med andre som har tinnitus. Det kan gi deg gode ideer til hva du kan gjøre.

Nyinstallert

Nå har jeg fått meg nytt kne, gitt! Jeg skal ikke skryte av at alt har vært smertefritt, men jeg kan i alle fall vise frem at jeg er ved godt mot (om enn noe uskarp) …
godt-mot
Dagen etter operasjonen var det foto-sjut og den eminente svenske kirurgen var aldeles fornøyd med resultatet. Så da er nok alt i sin skjønneste orden.

Klar for hjemreise i morgen, utstyrt med adekvat dop!
hilsen-gretePS – ikke lenger bare titan i kroppen; dette er ekte stål!

Portrett av Presidenten

Dette er det første helfigurbildet av The President, det største treet (i volum) på jorda. Treet står i Sequoia National Park i Sierra Nevada. Det er 3200 år gammelt og nesten 80 meter høyt. Bildet er tatt av National Geographic og satt sammen av en mosaikk av 126 fotografier. Treet er ikke høyest i verden, men målt i masse er det altså størst.

the-president
En rødkledd klatrer i toppen og en person på bakken – ser du dem?

Da treet startet å vokse var kong Skorpion farao i Egypt. Våre forfedre risset helleristninger og gravla sine døde i gravhauger. Det gir et lite perspektiv på hva et liv på jorden kan omfatte. Fantastisk at slike trær finnes – måtte vi ta til vettet og bevare den viktige naturen vår.