Category: livet generelt

Sweater No. 136


Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vÄrprosjekt i Är, med en veldig hÄpefull grÞnnfarge! Og nÄr jeg gjÞr en kjapp opptelling i Ravelry, sÄ er det slett ikke den Ättende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.

Som alltid, sÄ skulle jeg Þnske jeg var litt hÞyere, litt slankere og litt mer fotogen for Ä kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.


GrÞnnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjÞpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grÄtt-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og sÄ passer det vel kjempebra Ä gÄ mot vÄr og sommer med hÄpets farge!

Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderlÞsningen. For Ä fÄ den rette grÞnnfargen mÄtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt pÄ Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.

NĂ„r det gjelder denne ringen, sĂ„ ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altsĂ„ en oppmuntring verdt Ă„ ta til seg nĂ„r “life happens”. Jeg kan vel smĂ„tt kjenne pĂ„ at det har vĂŠrt litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som mĂ„tte skje i positiv retning.

Eneste Þrlille hump i veien mot denne genseren var at jeg mÄtte kjÞpe nytt garn 


Link til Ravelry

 

Den lengste dimmelenka

Etter et Är pÄ krykker og strev med Ä komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket Ä ramle pÄ fÞrste friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med pÄfÞlgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde pÄ krykker. Det vil si; én krykke, jeg har ikke arm til Ä bruke den andre 


Ribbeina hindrer god hvile og nattesÞvn. Armen skal etter sigende bli bra i lÞpet av noen uker. Beinet mÄ trenes opp pÄ nytt. Samtidig er jeg nÄ nÞdt til Ä gÄ pÄ jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.

Om fem dager har jeg 26-Ärsjubileum i jobben min. I dag fÞles det ikke sÄ veldig som en feiring. Jeg kjenner mer pÄ Ä starte nedtelling til avvikling, til 62-Ärsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det gÄr da én dag av gangen 



 og sÄnn gÄr no dagan


Joa, det gĂ„r jevnt i strikking, faktisk. Hva som har vĂŠrt pĂ„ pinnene nĂ„ i hĂžst blir ikke Ă„ se fĂžr jula er over. Men det er ingen overraskelse at det fortsatt er strikking som er hovedsyssel i disse tider. Jeg er sĂ„ smĂ„tt tilbake i jobb, men det er altsĂ„ mange dager og timer som fylles med hĂ„ndarbeid – og godt er det!


Skulle du vĂŠre en av dem som synes jeg blogger lite for tiden, sĂ„ oppfordrer jeg deg til Ă„ ta kontakt pĂ„ andre mĂ„ter enn Ă„ vente pĂ„ innhold her – ring meg da vel! 🙂 ☎

Matpakka – en kjérlighetserkléring

Hver dag (i lang tid!) har Olav smurt matpakke til meg fÞr vi drar pÄ jobb. Jeg ser pÄ denne som en kjÊrlighetserklÊring og setter umÄtelig stor pris pÄ den.

Selv om de fleste spiser matpakken sin til lunsj, sĂ„ klarer aldri jeg Ă„ vente sĂ„ lenge. Allerede fĂžr klokka passerer 8 er den som regel fortĂŠrt. Sammen med en kopp te gjĂžr dette starten pĂ„ arbeidsdagen perfekt. Jeg er SÅ takknemlig, kjĂŠresten min ❀

Arthur Arntzen – et treff for lenge siden

Jeg traff Arthur Arntzen en gang i Harstad, han holdt et foredrag pĂ„ en jobbkonferanse jeg deltok pĂ„. Overraskende nok (den gangen) var det ikke karakteren Oluf som var tema for hans presentasjon, men boka “Det latterlige alvor” som handler om Ă„ bruke den gode humoren som motvekt mot stress i arbeidsliv og heim, med varm og klok livsfilosofi og lystelig fortelling.

Jeg har sett i media at den gode Arthur nÄ er rammet av demens. Hans datter er faglig leder for Senter for omsorgsforskning, og har skrevet en kronikk om sin far og opplevelsen som pÄrÞrende. Noe av det fineste jeg har lest er hennes beskrivelse av Arthur sin opplesing av datterens favorittdikt:

Du gĂ„r fram til mi inste grind, og eg gĂ„r ĂČg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram, var lova som gjaldt for oss to.
Anten vi mĂžttest tidt eller sjeldan var mĂžtet tillit og ro.
StÄr du der ikkje ein dag eg kjem felle det meg lett Ä snu,
nÄr eg har stÄtt litt og sett mot huset og tenkt pÄ at der bur du.
SĂ„ lenge eg veit du vil koma i blant som no over knastrande grus
og smile glad nÄr du ser meg stÄ her, skal eg ha ein heim i mitt hus.

(Ord over grind, av Haldis Moren Vesaas, 1995)

OLUF (alias Arthur Arntzen) FOTO: MORTEN HOLM

Sannelig er den oppvoksende generasjon en personlighet og historie fattigere, som ikke har opplevd verken Oluf R eller Arthur Arntzen.

For Ă„ snakke om noe helt annet

Om akkurat én mÄned skal jeg endelig fÄ orden pÄ det plagsomme kneet mitt! Da blir protesen byttet ut, forhÄpentligvis for aller siste gang.

Fortsatt er dette det morsomste bildet av kneet, der venstre er mer enn 4 grader varmere enn hĂžyre. Det er riktignok ikke sĂ„nn akkurat nĂ„, vanskeligere Ă„ fĂ„ bilde av noe som er vondt enn noe som er betent 
 Men uansett – lealaust ledd skal bli fast i fisken (eller flesket mer kanskje) og jeg ser frem til Ă„ smĂ„tt om senn bli smertefri – jippi!

Hva er vi villige til Ă„ gjĂžre?


Vi mÄ redde kloden. Det er ingen tvil om at vi er pÄ ville veier. Tenk at ungdommene ser ut til Ä forstÄ dette bedre enn oss gÊmliser. Jeg er utrolig imponert over denne jenta og hennes klare tale, engasjement, mot og uselviskhet.

Dette innlegget pĂ„ Facebook svarer pĂ„ mye av kritikken Greta Thunberg mĂžter. Nei, hun styres ikke av foreldrene sine. Nei, hun gjĂžr ikke dette for penger. Nei, hun bruker ikke klimasaken for Ă„ skulke skolen. Les hele, les hva hun selv sier – hun er reflektert og dyktig.

Ønsket om makt, penger, religion og krig legger fÞringer for politikken i alle verdens land uten at det finnes enighet og styringsmulighet for Ä bevare det viktigste vi har; en fremtid med liv pÄ  den eneste planeten vi har Ä bo pÄ! Greta fÄr frem budskapet. LÞsningen finnes allerede, vi mÄ bare handle. Enkelt og greit. SÄ hva er vi villige til Ä gjÞre, hva klarer hver enkelt av oss Ä ofre for at det skal finnes en fremtid for barna vÄre?

Se gjerne denne TED-talken:

Noen hundeliv 



 er ganske annerledes enn hverdagene for Lukas her hjemme. PÄ min lille utflukt til Ljubljana greide jeg (som vanlig) Ä treffe pÄ noen eksemplarer av arten. FÞrste treff var skjÞnne Lily. Hun mÄ vÊre verdens heldigste lille hund. Sju mÄneder gammel ble hun plukket opp pÄ gaten i Kosovo av en dame (med hjerte av gull, helt sikkert!) som har tatt vare pÄ henne og nÄ sÞrger for at Lily kommer til et godt hjem, i Tyskland. Lily overnattet pÄ samme hotell som oss, og jeg var sÄ heldig Ä fÄ passe henne i omtrent fem minutter mens den snille damen hentet bagasjen sin.

Her vanket det altsĂ„ bĂ„de kos og nuss. Makan til nydelig, hengiven, kosete og snill hund! At hun har blitt berget unna et liv som gatehund gir meg en fabelaktig god fĂžlelse. ❀

Neste treff var litt mer tilfeldig. Denne karen mĂ„ visst jobbe for tilvĂŠrelsen der han synger med mens matfar spiller sine sĂžrgelige jazztoner pĂ„ saxofon. Sjarmerende, da. Selv om han kanskje ikke synger fordi han er sĂ„ glad đŸ¶

Hjemme pÄ haugen

Det har vĂŠrt mest hjemmetilvĂŠrelse denne vinteren og vĂ„ren. Med litt hink & halt pĂ„ flere omrĂ„der har vi tilpasset aktivitetene til nĂŠromrĂ„det og huset – mating av fugler og turer med hunden har vĂŠrt hovedgjĂžremĂ„lene.

I den impulsive ferieuka vÄr fikk vi tid til Ä pusse litt bÄde pÄ soveromstak i kjelleren og pÄ gulv og vegger i yttergangen. Ingen revolusjon, men deilig Ä fÄ flikket pÄ ting som trengte vedlikehold. Et snev av nostalgi da barndommens orange nÄlefilt dukket opp fÞr vi la det nye gulvet:

SnÞ og uvÊr har stoppet det meste av utejobbing, men nÄ smelter snÞen heldigvis kjempefort og det er tid for Ä tenke pÄ hage og drivhus, pallekarmer og utemÞbler. Gleder meg veldig til litt mer farger i tilvÊrelsen!

GjÞr sÄ godt jeg kan

Man vil jo gjerne redde verden, ikke sant? Jeg har fadderbarn i Sudan, strikker lapper til tepper som gis til kreftsyke, gÄr med rosa slÞyfe og er selvfÞlgelig organdonor. Men hjelper det?

Jeg vil ogsÄ veldig gjerne redde havet, og hvis det Ä kjÞpe et sÄnt armbÄnd virkelig kan bidra til Ä fjerne plast sÄ bÊrer jeg det med stolthet. Her kan du ogsÄ skaffe deg ett.

Biene (og humlene) trenger ogsĂ„ hjelp til Ă„ overleve – til at vi skal overleve. Fin Ăžrepynt, og hvis min stĂžtte kan gjĂžre noen engasjert i Ă„ hjelpe insektene sĂ„ er det aldeles supert. Prosjektets hjemmesider finner du her.