September 2011 – SKRIBLERIER FRA GRETES HODE

Shopping og helgevask

Høsten kom litt på orntli’ denne uka (selv om vi fikk en overraskende 20-gradersdag). Dermed oppsto på nytt ønsket om å fornye dundynene våre. Løsningen ble å handle på nett, og med deilig, nytt flanellstrekk på nye (og ikke minst tette) dundyner gleder jeg meg til å krype til køys i kveld! Jeg handlet på Hansen & Dysvik som har en utmerket nettbutikk med god service og gode varer. Nydusja hund, nyvaska hus og nytt på senga – nå kan helgen komme!

lukas-i-flanellseng — Lukas har allerede inntatt flanellsenga

Hmmmja, det må nok innrømmes at Lukas på en måte har funnet seg til rette i senga. Som regel varmer han opp litt før vi legger oss. Og når han er sikker på at alle har gått til ro, så kryper han ned i buret sitt. Kanskje jeg er litt for blauthjerta, og kanskje hunden er en smule bortskjemt. Men han er nå liksom minstemann, da. Og en minstemann er jo et familiemedlem. Man nekter ikke minstemenner å krype opp i senga, vettu.

Jeg er ikke akkurat kjent for å være en ivrig shopper (tror jeg?) men jeg liker egentlig veldig godt å få tak i det jeg synes mangler. Både klær, sko, interiør og nødvendigheter er jo kjekt å fornye innimellom. Nå for tiden er det et slit bare å komme seg gjennom melk og brød-handleturer, så netthandel er en veldig god løsning for en del saker og ting som ellers ville krevd en rutinert og topptrent shopper. Og så blir det selvfølgelig mulig å få tak i sånt som ikke er å oppdrive i trønderske nærbutikker. Jeg venter på en veldig spennende pakke, skal vise frem når den kommer!

Sov godt!

Knipsekassa

Husker du knipsekassene? Nå kan du spille på nett og oppleve gleden igjen! (Det er ganske lett å bli småhekta her, gitt!)

I kjelleren på Utsikten er det en sånn knipsekasse, som i gamle dager fantes over alt – på butikker, kafeer og ikke minst på ferger. Jeg husker godt lykkefølelsen da jeg fikk noen kroner å spille for. Jeg husker hvor sikker jeg var på å treffe sjutallet (eller titallet) hver gang. Og jeg husker skuffelsen da jeg som regel tapte alt. Men nå kan vi spille og spille og spille, vi kan til og med justere hvor lett eller vanskelig det skal være å vinne! (Det visste vi ikke noe om den gangen…)

sondre-knipsekasse — Sondre prøver lykken i 2003 – greit å stå på krakk!

Vi blir nok ikke verken rikere eller fattigere av akkurat denne spillingen. En bolle fylt med kronestykker av eldre årgang er alt som omsettes. Men moro er det! Og det er selvsagt pappa som har stått for denne ervervelsen også 🙂

sondre-knipsekasse-2003 — Konsentrert fireåring, her skal det knipses!

sondre-knipser-2003 — Tro om det ble gevinst her...?

Det beste i hele verden

… er tørrfisk, synes Lukas.

Ungdomsrommet

Etter uendelig lang ventetid kom omsider sofaen som vi bestilte til lillestua. Og jeg tok meg sammen og dro frem symaskina sånn at det ble gardiner foran vinduene også. Med hvite vegger og svart møblering er det utfordrende å få rommet til å bli livat, men nå er vi så smått i gang. Jeg investerte i to sofaputer også (de er jo steindyre!), både fargeklatt og zebrastriper på én gang. Artig med litt rødt, det eneste som ellers er rødt i rommet er bassen til Tobias.

ungdomsstua — Ungdomsstua begynner å bli møblert

Interiørarkitektgenet mitt er antagelig ikke helt som det skal være, for lampene jeg kjøpte er visst ment for bad. Men pytt, jeg synes de var knalltøffe, så da kikket jeg ikke så nøye på akkurat det. Olav har tatt hånd om teknikken, så nå er det mer dreis på lydanlegg der også. Et flittig brukt rom som vi vet å sette pris på!

Årets siste hageøkt

Det ble en fantastisk fin helg – igjen! Stakkars alle i sør får ha oss tilgitt, det har jammen ikke vært mye å klage på værmessig her nå i høst (ikke i sommer heller, for den del). Høsten blir veldig synlig i hagen som er omkranset av mange store løvtrær. For å rydde litt, og kanskje gjøre våronna litt enklere, har vi blåst og rakt sammen det som har falt hittil. Det ble riktig så fint, selv om jeg regner med det ikke tar mange dagene før plena er dekket av løv igjen.

raking-av-plen — MYE løv fra poppel og bjørk

Lukas syntes løvhaugen var ganske interessant. Ganske godt kamuflert inni der, ikke sant?

Neste storjobb ute blir kanskje snømåking?

Ting jeg husker

Noen ting er med på å skape minner, de lager en fornemmelse av hva et sted er, bilder eller rammer som bidrar til selve opplevelsen av denne plassen. Pappa er en skikkelig Askeladd når det gjelder å plukke opp og bruke saker han finner – særlig i sjøen eller i fjæra. På havna henger mye av dette ute året rundt. Her er et lite knippe bilder som til sammen er en smak av Vikan for meg – siden det ikke ble noen hyttetur denne helgen: