… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi har hatt en fantastisk helg på Vikan med alle søstrene på ett sted. Pappa stilte opp som hoffotograf og omsider ble alle genserne jentene foreviget på ett bilde! Skjærgårdsgenser FTW!
Forøvrig var helgen særdeles innholdsrik, men du vet; What happens at Solfang, stays at Solfang 😉
Denne helgen har stormen Hilde herjet hele kysten vår, med voldsomme ødeleggelser mange steder. Rapporter om mange rotvelt på Vikan gjorde at mamma og pappa tok turen nordover for å få en oversikt. Vi må nok si at vi har vært svært heldige, selv om det blir en del opprydding rundt hyttene. En del utstyr for værstasjoner gikk tapt (kjipt nok!), men utover det ser det ut som materielle skader er ganske så begrenset. At epletreet skulle klare seg hadde jeg i alle fall ikke trodd, men det står fortsatt …
… på at resten av familien skal dukke opp på hytta, så finner vi på litt forskjellig.
I tillegg til mye vannmoro (alle ungene har vært i sjøen) har vi grillet, Fredrik har servert kake og det ble et nytt bål i fjæra i kveldstimene. Vi har hatt en varm dag, bare ta en titt på bestefars værmeldingstjeneste!
Olav og Margrete kommer i kveld, folket på Knausen likeså. I morgen blir det festivalisering med gode venner og på søndag kommer bestemor og bestefar omsider tilbake til Utsikten etter sin gullbryllupsreise. Da er det endelig normaltilværelse her, med folk i alle hyttene og feriestemning på topp! Vi håper på mange gode sommerdager og kanskje enda mer besøk.
Jeg titter ofte innom webkameraene på hytta. I dag ventet en liten overraskelse da jeg kikket innom:
Et rådyr! Som beiter fredelig på gresset som endelig har kommet frem fra snøen. Men vent litt – ett rådyr? Neida, det er to!
Så koselig det ser ut. Jeg syns jeg kan høre stillheten, bare sjøen som klukker litt sammen med lyden av smeltevannet som renner nedover skråningen. Kanskje noen fugler lager litt lyd også. Disse bildene er tatt fra Knausen, jeg måtte ile til og kikke fra Solfang også.
Etter en stund begynte det å snø, og da jeg dreide på webkameraet tror jeg sannelig de hørte det. I alle fall løp de elegant opp skråningen og til skogs. På dette siste bildet er det ikke så godt å se nummer to, men den er der den også. Synd bildene fra kameraene har så dårlige farger, men jeg synes det var en koselig opplevelse å se likevel.