… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Denne jakka kjøpte jeg i New York, jeg må jo tilstå at jeg fortsatt har en forkjærlighet for rødt …
Og for å toppe antrekket (eller bunne? siden det blir nederst …) så kjøpte jeg røde Supergasko som finnes i akkurat samme rødfarge 🥰
Ikke så vinterlig, mersom julete. Ååå, jeg gleder meg til å bruke dette når det er litt mindre snø og kaldt og vått ute! Jeg blir litt gladere av sånt ❤️
En helt vanlig lørdag i november tikket det inn opptil flere meldinger til meg i ulike kanaler. Først fikk jeg denne:
Tenk at det hjalp … Etter dette innlegget laget jeg en bitte liten annonse på Finn, og nå får jeg ny lommebok! Tusen, tusen takk til den snille damen som så annonsen og var villig til å selge sin ubrukte jubileumslommebok til meg ❤️
Og så, litt utpå dagen kom denne meldingen:
Jeg gleder meg stort til å få enda et Våppi-skjørt, bare digger dem! Skal nok vise frem det senere. Tusen, tusen takk til Jeanette/Våppi! ❤️
Og som om ikke det var nok, så slo Norsk Tipping til med to meldinger utpå kvelden:
Ikke akkurat millionær på en lørdag, men til sammen ble det da en brukbar dose flaks på én og samme dag 🎉
Våppi lager festlige kjoler, skjørt og andre greier. Jeg har handlet av henne tidligere, og nå som høsten er i emning hadde jeg behov for et oppmuntrende plagg. Jeg kjøpte et skjørt som hun kaller Sweethearts og det er så midt i blinken å ha på seg nå – sammen med røde strømper og den velbrukte favoritt-ravello-genseren min. Blir litt gladere, faktisk.
Min egen sweetheart ❤️ har vært fotograf 📷
Det er så deilig å gå i sommersko, særlig sånne smett-på-sko som ikke er noen jobb å ta av og på. Og litt skoshopping skal visstnok hjelpe mot (for?) det meste.
Jeg trengte nye databriller på jobb, og da benyttet jeg samtidig anledningen til å fornye solbrillene mine – progressive glass er gull også i solbriller!
Arbeidsbrillene er litt sånn Harry Potter-aktige, jeg kommer til å se ut som en nerd 🤓
Dette var en jakke jeg falt for med det samme jeg så den. Og da vet vi jo hvordan det går – den bare må på pinnene …
Jeg har holdt på med den en stund, den var blant annet med både til Ljubljana og til Solfang på påskeferie. Første versjon ble (som sedvanlig) rekt opp fordi jeg ikke fant riktig strikkefasthet og pinnestørrelse. Men take #2 ble veldig bra. Jeg tror ikke jeg har helt kontroll på masketall og sånt, men jeg fikk det til å gå ihop med mønsterrapporten, og da var jeg fornøyd.
For å gjøre denne litt mer til min, så strikket jeg mønsteret også på det ene ermet, syns igrunnen det ble litt artig.
Jaja, så blir det bytte av kne. Igjen. Det er dessverre fortsatt ustabilt, det er vondt og det holdt ikke med bytte av liner for et knapt år siden. Dermed er det duket for take #3 av min kneprotesehistorie.
De to foregående gangene har jeg stresset litt med å komme meg tilbake til jobb så raskt som mulig, uten at jeg vet om det er årsaken til at det har gått skeis. Denne gangen har jeg planer om å ta tida litt mer til hjelp. Ikkeno stress. Men altså; på det tredje skal det skje – har jeg tenkt. Bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten og vente på dato.
Jeg syntes disse var så søte, så jeg kjøpte meg et par øreringer i sølv selv om de kalte dem snøballer. Det ligner jo mer på et garnnøste …?
Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!
Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙
Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.
Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;
