… om familie, jobb, fritid og livet generelt
NÄr snÞen laver ned i slutten av mars er det ikke sÄ rart man blir inspirert til vottestrikk. NÄ rakk snÞen Ä regne bort fÞr de ble ferdige, men det kan kanskje kalles vÄr-votter i stedet da, med fugl pÄ og greier. Strikket i hvit finull og en rest av Tulliball Kranglefant i en nydelig lillafarge. Fra lageret, selvsagt.
Vottene skal vaskes, blokkes og dampes og bli med pĂ„ pĂ„skeferie đŁ
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vÄrprosjekt i Är, med en veldig hÄpefull grÞnnfarge! Og nÄr jeg gjÞr en kjapp opptelling i Ravelry, sÄ er det slett ikke den Ättende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, sÄ skulle jeg Þnske jeg var litt hÞyere, litt slankere og litt mer fotogen for Ä kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
GrÞnnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjÞpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grÄtt-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og sÄ passer det vel kjempebra Ä gÄ mot vÄr og sommer med hÄpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderlÞsningen. For Ä fÄ den rette grÞnnfargen mÄtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt pÄ Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
NĂ„r det gjelder denne ringen, sĂ„ ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” â altsĂ„ en oppmuntring verdt Ă„ ta til seg nĂ„r “life happens”. Jeg kan vel smĂ„tt kjenne pĂ„ at det har vĂŠrt litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som mĂ„tte skje i positiv retning.
Eneste Ăžrlille hump i veien mot denne genseren var at jeg mĂ„tte kjĂžpe nytt garn âŠ
En gang for lenge lenge siden var jeg pÄ reise i Russland, og en av souvenirene som ble med hjem var et flott russisk ullsjal. Jeg elsket det sjalet! Men i ungt overmot ble det en dag vasket istykker ⊠Siden har jeg lett og tenkt, til jeg omsider fant en nettbutikk som selger akkurat denne typen sjal. Der startet jakten pÄ riktig stÞrrelse, riktig mÞnster og riktige farger. I vinter fant jeg nesten akkurat det jeg ville ha, og bestilte glad og optimistisk pakke fra det stÞrste utland. TÄlmodigheten ble satt pÄ prÞve med lang ventetid, men nÄ er sjalet i hus og klart til bruk i den gjenoppstÄtte vinteren.
à rets fÞrste skikkelige produksjon er i boks. En riddari til meg selv i grÄtoner, strikket av lagergarn. Det er en lettelse pÄ sÄ mange mÄter Ä klare Ä strikke igjen, selv om det fortsatt gÄr litt smÄtt og finmotorikken trenger litt mer trening. Jeg er hvertfall i gang, og planene er mange.
Se sĂ„ nusselig maleri! Margrete har kjĂžpt dette fine bildet, og ingen er vel i tvil om at det viser en litt yngre utgave av Olav, Lukas og meg đ„°
I dag har jeg vĂŠrt pĂ„ sjekk av hĂ„nda pĂ„ sykehuset, og status er vel at ting gĂ„r sin gang. De nye rĂžntgenbildene viser at skruer og plate sitter der de skal, og eksperten sier det har grodd nytt ben i bruddflaten. SĂ„ da gjenstĂ„r det bare Ă„ slippe Ă„ kjenne noe Ă€ckligt nĂ„r jeg bruker armen. Jeg mĂ„ si at jeg ser uendelig masse frem til Ă„ kunne strikke, spise pent med kniv & gaffel, greie Ă„ skru av lokket pĂ„ syltetĂžyglass og sĂ„nt âŠ
Det blir trening av hÄnd og fingre hos fysioterapeut ukentlig fremover. Flaks i uflaks er at jeg fÄr gjennomfÞre dette sammen med knetreningen.
NĂ„ kan jeg sĂ„ smĂ„tt ta av skinnen pĂ„ hĂ„nda for Ă„ trene fingrene igjen – juhu! Og strikking blir en av Ăžvelsene for Ă„ bedre bevegelighet og styrke. Det ville vĂŠre lĂžgn Ă„ si at jeg strikker pent med en Âœ venstrehĂ„nd, men det fĂ„r duge til jeg fĂ„r hĂ„nda i friluft!
Om bare to uker skal jeg vÊre ship-shape igjen, spent pÄ bilder og funksjon nÄr legestanden skal si sitt. Da gjenstÄr det bare Ä fÄ kneet (og ribbeina) til Ä slutte Ä plage meg.
⊠da altsÄ! Jeg tror aldri drÞmmene eller planene eller Þnskelista har inneholdt flere strikkeprosjekter. Jeg har overhodet ikke brukt strikkepausen og hÄndbruddet til noe nyttig eller fornuftig, bortsett fra Ä starte pÄ jobb igjen da.
Jeg har uansett fortsatt noen dager pĂ„ meg til Ă„ gjĂžre ferdig garnlagertelling. Og SĂ
skal det strikkes sÄ snart fingrene virker igjen.
Etter et Ă„r pĂ„ krykker og strev med Ă„ komme tilbake i jobb gjorde jeg det kunststykket Ă„ ramle pĂ„ fĂžrste friskmeldt-dag. Det resulterte i et brudd i armen, med pĂ„fĂžlgende operasjon, brudd i ribbein og en skikkelig vridning i det opererte kneet som resulterte i ny runde pĂ„ krykker. Det vil si; Ă©n krykke, jeg har ikke arm til Ă„ bruke den andre âŠ
Ribbeina hindrer god hvile og nattesÞvn. Armen skal etter sigende bli bra i lÞpet av noen uker. Beinet mÄ trenes opp pÄ nytt. Samtidig er jeg nÄ nÞdt til Ä gÄ pÄ jobb for fullt. Det er ikke mer igjen i min pott i trygdesystemet.
Om fem dager har jeg 26-Ă„rsjubileum i jobben min. I dag fĂžles det ikke sĂ„ veldig som en feiring. Jeg kjenner mer pĂ„ Ă„ starte nedtelling til avvikling, til 62-Ă„rsdagen min. Det blir ei lang dimmelenke, men det gĂ„r da Ă©n dag av gangen âŠ
Nytt Ă„r og endelig tur pĂ„ hytta igjen! Her skulle vi i vĂ„r vesle familiekohort bare kose oss gjennom helga fĂžr ny arbeidsuke. Men sĂ„ gikk det litt pĂ„ rĂŠva, for Ă„ si det sĂ„nn âŠ
I dag ble jeg operert og har fÄtt satt inn plate og skruer for Ä holde pÄ plass det som flytta pÄ seg da jeg falt.
Jeg skal gjĂžre alt jeg kan for Ă„ ikke gjenta denne bragden. Men nĂ„ kan jeg hvertfall med rette si at jeg har “stĂ„l i bein og armer” đȘđŠ”