… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg måtte ha noe spennende å strikke på treff og valget falt på Maude Tee. Etter å ha plundra litt med strikkefasthet (prøvelapp, hva er det?) ble tredje forsøk helt innafor, og jeg kunne glad og fornøyd følge oppskriften til denne artige genseren. Jeg valgte å strikke nesten lange ermer, syns ikke jeg har bruk for t-skjorte i såpass tykt garn.
Ettersom den første puta ble tilegnet bilen min, så måtte det en til på pinnene. Denne gangen brukte jeg litt større pinner og strikket med dobbelt garn. Og så fikk jeg brukt opp to nøster med vakkert silke-tweed-garn som ikke var nok til så mye annet. Det sorte er også denne gangen Karisma.
Den siste puta ble naturlig nok litt større enn den første, og så er den lyseblå i stedet for hvit.
Lukas hadde tenkt å prøveligge, men måtte slukkøret konstatere at det ikke var redd opp til ham …
Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙
Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.
Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;
Midt i strikketørken fant jeg ut at jeg trenger et svart sjal. Et kjapt dypdykk i garnhylla ute i Hjerterommet avslørte en liten skatt – mange nøster med svart Baby Alpaca Silk, nydelig mykt garn.
Soft Sunday har jeg strikket mange av tidligere, oppskrifta er kjapp å memorere og jeg synes det blir pent mønster. Sjalet er originalt skeivt i begge sider, men denne gangen valgte jeg å beholde økningene i den ene siden samtidig som jeg droppet fellingene på den andre. Dermed ble det en mer vanlig trekantfasong denne gangen.
Med dette svarte sjalet og min nye allværsparkas kan jeg nå gå helsvart rundt i vintermørket. Jada, jeg skal ha på refleks 👍
Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.
Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.
Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.
Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege
Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år
Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.
Et Campside-sjal er lagt i gavekassen
Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge. Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok
Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.
Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster
Og en rød Marius med rundfelling
Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt
Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut
Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;
Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!
Trine kjøpte et aldeles nydelig garn i Dublin på turen vår i fjor. I vanlig frisk, overmodig stil annonserte jeg at jeg skulle strikke noe fint til henne av det. Men selv om garnet var dritlekkert, så var det også vanskelig – veldig tynt og veldig lettfloka. Jeg endte med å legge det dobbelt og fikk på et vis sammen pulsvanter til slutt.
De ble ganske fine på, selv om de så håpløse ut både underveis og etter trådfest. Håper de faller i smak og blir flittig brukt. Så får jeg finne på en eller annen grepa ting å strikke til neste gave.
Jeg trenger en helt svart genser. Av og til passer det bare med svart. Så da ble denne til.
Å strikke med svart er dårlig deal for en som meg med dårlig gangsyn. Eller mest dårlig nattesyn kanskje. Uansett – med vår i emning og ferie i sikte ble strikking på dagtid redningen.
Jeg har strikket med én tråd finull og én tråd silk mohair, så genseren er litt lodden, men likevel mest ullen. Oppskriften ble til underveis, tilpasset mine ønsker for både lengde og bredde. Strikket top-down med forkorta rader i halsen, verdens beste metode for å slippe unna montering.
– ikke gul og svartstripete, men med mønster som blomsten humle, eller humulus. Jeg synes denne var kjempefin da jeg så den første gang og var ikke i tvil om at det fine grønngarnet ville passe utmerket.
Nå har jeg på det nærmeste brukt opp det knæsjgrønne garnet jeg kjøpte i Åre og har fått meg et deilig, mykt og veldig grønt sjal.
Jeg liker fortsatt veldig godt Soft Sunday-mønsteret, så valget falt på det denne gangen også. Resten av det grønne er blitt mønsterfarge på en ny genser og matchende votter – ikke helt i mål med dem ennå, men det blir sikkert snart!
