… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Når snøen laver ned i slutten av mars er det ikke så rart man blir inspirert til vottestrikk. Nå rakk snøen å regne bort før de ble ferdige, men det kan kanskje kalles vår-votter i stedet da, med fugl på og greier. Strikket i hvit finull og en rest av Tulliball Kranglefant i en nydelig lillafarge. Fra lageret, selvsagt.
Vottene skal vaskes, blokkes og dampes og bli med på påskeferie 🐣
Jeg trengte et kjapt prosjekt igjen, og valget falt på votter med mønster fra Rauma, design no.5. Her ble det ikke det helt store innhogget i garnlageret, votteparet veier 51 gram. Men de ble ålreit, og passer ypperlig til den orange anorakken min som trolig blir brukt like mye kommende høst og vinter som tidligere år.
Jeg trengte et mellomstrikketøy mens jeg tenkte ut et nytt prosjekt, og valget falt på babyselbuvotter – så jeg har noe å legge ved babyteppe til kommende småtasser.
Jeg fant ikke noen oppskrift i farta, bare dikta litt her og der. Mulig de ble litt rare, men så små babyer klager ikke, tenker jeg.
Jeg valgte å lage en bitteliten tommel, selv om det strengt tatt ikke trengs for de minste.
Vottene ble da ganske søte 🤎
Ettersom de er strikket i Shetland Soft på pinne to, så er de både tynne, lette og samtidig varme. Håper de en gang faller i smak!
Mansjettvotter uten mansjett (jeg synes igrunnen den mansjetten er litt i veien) etter Solveig Marstad, fra Selbuvotter-boka. Enkle votter der framsida har to sjennros med gren og tell, kanskje det mest typiske (kjente) selburosemønsteret av alle. Jeg tilpasset tommelen litt for å unngå at den ble for trang.
Disse vottene er også vasket og blokket, og får ligge litt på lur til noen trenger en gave eller jeg blir kald på fingrene.
