Endelig klaffet alt på én gang; langfri, fint vær, blide ungdommer som ville bli med på hytta (sammen med kjærestene sine), Fredrik, Ingrid og Ida Sofie på besøk og feiring av den nært forestående seksårsdagen til veslejenta. Full klaff – og fullt program.
Ungdommene er ikke noe glad i å bli fotografert, men et snik-action-bilde av denne sorten må være lov? Her har vi også besøk av støvvelmenningen og det var stor aktivitet både med luftgevær og rundt kortbordet.
Når det skal feires seksårsdag er det selvfølgelig på sin plass med krone. Pappa Fredrik var utførende kunstner, og Ida sto for design. Hun spurte oldefar: “Har du en juvél” – for juveler må til. Og det ordnet seg med et dypdykk i oa sine sysaker, juveler i fleng!
Vi feiret som seg hør og bør med både kaker og pakker. Det var også deilig å sitte ute for første gang i år.
Lukas og jeg benyttet godværet til en super tur oppover kuskitjordet som ikke har noen kyr for tiden, pinnekasting og friløping var morsomt.
Det er også en super drikkekilde der ope, og en ganske sliten hund satte nok pris på en tår etter all løpingen.
Ida sørget nok for helgens bredeste smil etter all viraken. Krona ble byttet ut med blomsterkrans og den nye sykkelen ble testet ut på gårdsplassen. Selv med fire dager på hytta gikk tiden alt for fort, men det var hvertfall superkoselig ♥
Tag: peder
Borte bra, men hjemme er ikke så verst det heller
Årets ferietur endte i en veldig lang hjemreise med stappfull flyplass uten sitteplasser, sikkert 40 varmegrader, forsinkelser og en veldig kort første natt i egen seng. Men noen timer på egen pute er virkelig undervurderte greier; neste gang skal jeg ta med meg puta på tur! Nå venter vi som vanlig på sjela mens vaskemaskina går og regnet drypper ned ute.
Vår faste plass i sjøkanten ble en hel koloni, tallrike som vi er. Markeringen i sanda varte ikke lenge, bølgene vasket fort unna alle spor.
Tobias og Peder laget både flomvern og grop, det hjalp faktisk litt. Og så var det selvsagt arti’ te’ ongan …
En Rosenborgkamp går vi sjelden glipp av, medgangssupportere av rang! Med 3-0 etter 17 minutter følte vi oss igrunnen trygge på at det skulle gå riktig vei, så Olav og Tor ble plukket ut av sportsbaren for å bli med på middag.
Den vesle øya nord for Platanias heter Thodorou, eller Agioi Theodoroi (Άγιοι Θεόδωροι) og er fredet naturreservat. Profilen på venstresiden var festlig nok veldig lik en veltet Påskeøya-figur.
Soloppgangen var fantastisk fin og lovet daglig vær med valuta for pengene
En tur på stranda før alle solhungrige har invadert stoler og parasoller
Lunsj med hele gjengen – og vel så det – på stamplassen vår.
Ungdomsavdelingen var stort sett sammen med oss ved alle måltider, en veldig real gjeng å ha med på tur!
Solstrålen Trine – se så glad man blir av å få en velduftende blomst i håret på restaurant
Og sånn gikk no dagan; det var hyppig bading både i det vakre blå Middelhavet og i bassenget. Veldig-veldig deilig badetemperatur, og litt i meste laget varm sand og luft …
Vi takker igjen for laget til Trine, Tor og Peder – dette var kjempevellykket. Vi har gode ideer du og jeg, Trine 🙂
Gu’bedre det smaker…
… bra godt med sommer! Ikke for å gjenta det for ofte, men trøndere trenger også litt varme og det har det jaggu vært lite av i år. Her på Kreta har vi det aldeles utmerket, med temperaturer på 30-tallet og alt vi ønsker av bademuligheter, spiseplasser og butikker rett rundt hvert hjørne.
Dette er frokostplassen vår, ikke den verste plassen å starte dagen på.
Tor er litt nøye med antrekket når vi treffes. Kan hende må vi også erklære årets Vikanfestival for åpnet – det ser ut til at festivalværet har flyttet seg litt i år ☺
Fire kjekke sekstenåringer ser ut til å trives godt her også, skjønner dem godt!
Så snart bølgene tillater det er både unge og litt eldre unge ute i Middelhavet.
På én side av hotellet har vi havet, på den andre ligger handlegaten.. Vi trenger ikke gjøre mer enn å krysse veien for å komme til stamkneipa – Stamna – der vi nå har spist hver dag. Super mat, service og priser! Og vegg i vegg er supermarkedet som forsyner oss med alt annet.
Jeg går stadig rundt og ser navnet mitt på alskens – vinflasker for eksempel. Men så har til og med jeg etter hvert forstått at det er på Kreta vi er – altså Crete… Men vinen er god den, tro det eller ei!