Én dag …!

Tenk, vi var så heldige å få én eneste dag med skikkelig vårstemning, til og med på en fridag! Midt i en vanvittig vår med snøfall etter snøfall ble det endelig vårres tur her i trønderland. Sol-sol-sol og deilig temperatur. Etter lørdagens siste (?) forsyning av kramsnø var det også på tide å få årets snømann i hagen.

Vi måtte faktisk grave frem hagemøbler, men så snart de var sittbare tok det ikke lang tid før 1) Lukas hadde funnet beste plass
og
2) Flaska med Jägermeister kom på bordet

 

 

Sweater No. 136


Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.

Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.


Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!

Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.

Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.

Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …

Link til Ravelry

 

Den ørlille vårfølelsen

Hvert år melder den seg, denne følelsen av lettelse, optimisme og håp. Hver eneste vår er det like kjekt å finne frem jord, frø og potter. Nå er det i gang, de første prosjektene som etter hvert skal fylle drivhuset.

Og se her; det spirer!! 🌱

Nå blir det noen uker med forsiktig stell av disse små inne på spisebordet før temperaturen forhåpentligvis gir mulighet til utplassering. Gleder meg!

17. mai 2020

Hele gartneriet er fortsatt på spisestua …

I år, som tidligere år, hadde vi alt for mye mat, søtsaker og godteri tilgjengelig. Og egentlig alt for lite besøk til å bli kvitt alt sammen. Men noen kom da innom, og det ble en ganske koselig feiring tross både vær på vrangsida og manglende aktiviteter.

Pavlovabunner i muffinsformer – nytt eksperiment i år
Flagget vaier selv om regn og sludd pøser ned. Hipp hipp hurra!

 

Kan nesten ikke annet enn å le …

For dette var ikke akkurat hva vi forventet av våren, selv ikke i Trøndelag. Nå har det snødd og snødd og snødd. Det starta liksom så forsiktig, med bare et sludd-dryss over hvitveisen.

Og Lukas var ganske så fornøyd med noe som lignet snø igjen. Han skulle bli veeeldig mye mer fornøyd …

Jaggu hadde vinteren tenkt seg på litt lengre visitt. Det ble faktisk nødvendig å legge vinterdekk tilbake på én bil, valget falt på min lille ræser – ettersom den antagelig er lettest å skifte på. Så Olav fikk for en gangs skyld kjøre en skikkelig doning på jobboppdrag:

Vi trenger vel ikke legge ut puter og duker på verandaen riktig ennå …

Bare noen dager til 17. mai. Skal tro om vi får mest “Norge i hvitt” i år 🇳🇴

 

Etter hytteforbudet

Endelig kunne vi dra på hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille røde bilen så snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vårrengjøring.

De første dagene var været aldeles nydelig, og et forsøk på å fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var så koselig å se noe så normalt!

Gjensyn med mamma & pappa, søster og venner var også utrolig kjærkomment. I finværet kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.

Lukas er så heldig, får tur når han vil, og får bestemme helt selv hvor han vil gå! Bestemor har alltid vært en favoritt-turvenn.

Og selvfølgelig er det valgfri stol å sole seg i for selveste sjefen.

Bjørkeriset i vasen er rester etter årets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketøy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start på hyttesesongen 2020 🌼

Frø i jorda – rekordtidlig!

Allerede for et par uker siden fikk jeg fryktelig lyst til å starte sesongen med frø og vekster, innendørs vel å merke. Vinteren så langt har minnet mer om vår, så det er ikke så rart om både jeg og naturen blir småforvirret …

Bitteliten basilikum og en bittelitt større spire av sitron

Jeg har kjøpt et vekstlys, og de inntørkede torvpottene fikk duge som oppstart. Et brett med lokk over, og vips! – et minidrivhus på spisebordet.

Ørsmått ennå, men kanskje kommer både bladpersille, chili, basilikum og tomat!

Foreløpig har jeg trua og håpet, nå skal det bare pusles passe forsiktig så de ørsmå spirene får vokse seg sterke. 🌱

Litt vintergrønn glede

Jeg lengter etter våren, og gleder meg til å kunne starte sesongen for frø, spirer og litt krafsing i jord! Denne vesle stubben av en hvitløkrest hadde startet litt på egen hånd.

Så da fant jeg ut at jeg kunne gjøre et forsøk, og puttet en stakkar i ei bittelita potte med jord.

Etter bare noen få dager hadde spiren vokst seg lang som en bønnestengel (de er lange, er de ikke …?) og det måtte gjøres strakstiltak med ny jord og større potte.

Spent på fortsettelsen? Det er hvertfall jeg. Kanskje vi får den hvitløkavlingen utpå våren eller sommeren!