Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!
Juhu, endelig et minitreff for losjesøstrene igjen 👑 Margot og jeg fløy inn fra hver vår kant fredag kveld. Med tre og et halvt minutts margin i feil retning endte vi opp med en time venting på buss, den timen fylte vi med et glass vin:
Men deretter kom vi oss til Gry Hege sin residens. Det er kort vei fra bussholdeplassen og ned til huset, sånn sett er det kjapt og enkelt å komme på besøk.
Upåklagelig mottakelse som alltid, med bobler i glasset og deilige kaker. Og etterlengtet skravling 🙂
Skål i prosecco og den saftigste sjokoladekaka – namnam!
Det viktigste først, altså – velkomstskål og søtsaker. Ikke rart vi er lettbedt når det vanker så mye snavvel.
EKTE gulrotkake, den var jammen helt himmelsk!
Og etter litt mat var det jammen enda mer kake, dette var en fantastisk god gulrotkake med veldig passende pynt.
Kie ville veldig gjerne snakke litt med nabopusen, se så skjønne de er
Kie spiller naturlig nok hovedrollen i det meste av tilværelsen, så nydelig hund og så tillitsfull og kos! Hun er visst veldig betatt av denne nabokatten, skulle så gjerne fått leke litt …
Den nye utestua/verandaen som Gry Hege har fått bygget er virkelig lekker. Nå var det ikke akkurat sommerføre mens vi var der, men en kort fotosjut måtte vi jo ha, og Kie poserer selvfølgelig her også.
Ettersom været var klissvått så hadde vi god unnskyldning til å bare holde oss innendørs mesteparten av helga. Dette bildet er fra min korte spasertur til bussen hjem. Og helga gikk alt for fort som slike helger alltid gjør. Men vi har hvertfall fått lufta tiaraen en tur igjen, og det var magisk koselig å treffes! Måtte det bli kort tid til neste gang ❤️
I anledning dagen – prinsebryllup i England – var det passe å ta på tiara så snart det ble morgen. Og den royale følelsen ble toppet av at jeg fikk servert frokost på senga, som en annen prinsesse 👸
Lukas satte også pris på oppdekkingen – han er en hund etter egg! 😂
… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.
Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.
Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍
Årsmøte i Team Tiara er gjennomført til hundre i stil! Dette var faktisk første gang vi møttes og alle visste på forhånd at alle kom, ikke dårlig bare det.
Venter på to av jentene med sommerfugler i magen!
Jeg var så heldig å få hente Margot og Gry Hege på flyplassen, så vi ankom samtidig til Tones residens.
Gry Hege har malt portretter av oss alle, fantastiske kunstverk!Alle ser vel at dette er meg? Tiara og rød kjole – og bustehår.
Se de nydelige portrettene som Gry Hege har malt av oss alle! Dette tror jeg må være omtrent den fineste gaven jeg noen gang har fått ♥ Sammen med det fikk vi alle en liten nøkkelring/smykke med hver vår tittel, her er min:
Anita og Tone briljerte på kjøkkenet, Tone har spesialutstyr for løkskjæringGry Hege briljerte ved symaskinenMargot i skredderpositur, dokumentasjon av alle gjøremål er viktig!Så lykkelig ble Anita etter å ha nedkjempet symaskinenDet ble strikket litt også. Her er starten på vottene som forsvant.En hals! Tenk, jeg overkom også sy-angsten 💃
Jeg satt hele dagen på jobb i dag og bare kjente det rykke i smilemusklene. Tusen takk for herlig påfyll jenter, det er bare å glede seg til neste gang 🥂
Denne helga dro vi til hytta – første gang siden i oktober! Vi hadde lyst å se til Solfang, kle på båten og ikke minst hilse på mamma og pappa igjen. Tobias, Sondre og Victoria ble med oss, kjempetrivelig. Vi var så heldige å få komme til dekket bord på Utsikten på lørdag, i tillegg til oppvarmet hytte. Snakk om service 👌
Victoria, Lukas og Sondre basa i snøen
Det var heftig snøvær på lørdag, men det var bare stas å få base ute for de små, spesielt var Lukas fornøyd.
Lukas er klar for tur i blåtimen, snø er stor stas!Olav og Lukas rusler ned mot hyttaSnø i lufta stort sett hele dagenStormen Cora er i emning
Tobias kjørte egen bil selv for første gang, det ble nok en bra erfaringstur – spesielt på hjemturen med stormen Cora som følge.
Tobias kjører stødig rett bak oss, mamman passer på i speilet
Vi bestemte oss for å kjøre hjem så tidlig som mulig søndags morgen, i håp om å slippe unna det verste snøværet og den sterke vinden som var meldt. Den første halvannen timen var det både mørkt, tett snødrev og omtrent ingen sikt. Neste gang blir jeg værfast på hytta!
Ikke den beste sikten på hjemvei …
Men det var veldig kjekt å komme dit igjen, får tro det blir flere turer selv om det ikke er vår riktig ennå 🏡
En sjelden sak dette året – hjemmehelg uten program! Da ble det endelig tid til å gjøre ingenting, det vil altså si kos ute i Hjerterommet! Etter at jeg fikk på plass garnhyller og ny sovesofa har det liksom ikke skjedd mer. Men nå har elektrikeren vært her og fiksa lys & strøm. Og jeg har fått ryddet alt garnet!
Jeg har også ryddet og sortert alle strikkepinnene mine, og jeg har kastet alle banderoler fra de siste tre årene – siste opptelling var i 2014!
Angrer litt på at jeg ikke tok bilde av den papirhaugen, men det får stå sin prøve. Det ble opptelling da, og jeg endte på 1288 brukte nøster på tre år. Kanskje på tide å gjøre alvor av å bruke opp garnlageret snart? Nå er det hvertfall årstiden for å sette på varmen i Hjerterommet, for å sy ferdig påbegynte prosjekter og begynne å nyte utendørs grisevær til innendørs hygge. Gleder meg 😍
Nok en gang har vi hatt nydelig høstvær, og utnyttet selvfølgelig dette til en deilig søndagstur med Lukas. Jammen har det vært noen fine dager, selv om vi ikke har glemt regnet …
En av oss er mest ivrig på å gå foran!
Lørdag var vi i femtiårsdagen til Anita (som er i dag) – jeg synes vi må vise frem de fine hattene vi fikk der! Artig feiring, vi må sannelig tenke på å tromme sammen til et lag selv om ikke alt for lenge!
Olav, Lukas og jeg hadde ei deilig helg på hytta igjen. Også denne gangen var vi så heldige å få besøk av de små, det vil si Fredrik (som ikke er så veldig liten lenger) og Ive (som er et sjarmtroll av dimensjoner). Jeg så for meg en grundig omgang med dikking, men sitte på fanget har den vesle frøkna aldeles ikke tid til. Det er jammen synd vi bor så langt unna, desto mer stas de gangene vi sees. Vinneren denne gangen ble oa, som fikk holde veslegullet kjempelenge, sikkert nærmere et halvt minutt ♥
Jeg måtte jo strikke Oslolua når det ble tur til Tigerstaden, og jeg trodde egentlig det skulle bli luer til gutta. Men når én sier “jeg har lue” og den andre “jeg bruker ikke lue” så ble det i stedet en til meg selv. Jeg synes faktisk fasongen er ganske god, og den blir varm og deilig over ørene ettersom det blir hele tre lag med strikk i bretten. Og når kjæresten til alt overmål kommer hjem fra tur og forteller at han har mista lua si, da var det bare å kaste seg på en til. Dermed har vi likænse lua!
