Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!
Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.
Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.
Tag: estenstadhytta
Stadig på tur
Lukas er verdens kjappeste til å sprette opp fra selv den dypeste søvn hvis det er snakk om å gå tur – hvis det bare ikke regner da.
Det er så koselig å gå tur, spesielt når man er flere sammen. De siste ukene har Olav og jeg gått sammen på turer med Lukas nesten hver dag.
Hunden er blid og fornøyd (to lommer fulle av godbiter er bedre enn én) og vi får sårt tiltrengt ekstratrim 🙂
Og fine hunder får fin servering på Estenstadhytta, såklart …
Her feiret vi bryllupsdag i Estenstadmarka i nydelig tidlighøstvær.
Lukas sitter pent og håper på enda mer godteri; det får han selvfølgelig.
Satser på nye utflukter de nærmeste dagene, vi rekker sikkert mange ennå før høsten er over!
Augustsøndag i marka
Når mor fyller lommene med godbiter, da er det en veldig lojal hund som blir med på tur!
Søndagsutflukten gikk til Estenstadhytta, været var aldeles perfekt med lettskyet, tørt og 18-19 grader. Deilig å gå tur når det er sånn.
Vi sørget for servering til både hund og folk, skillingsbollene på hytta er fortsatt den aller beste belønningen etter min mening. Og Lukas sin, tror jeg.
Sånn omtrent fire kilometer heimatt. En veldig passe søndagstur. Og onsdagstur, hvis jeg får med meg noen 🙂
Tur med seks måneder gammelt kne
I helga gikk jeg tur/retur Estenstadhytta for første gang med nykneet. Ikke at det er noen voldsom tur-utskeielse, men alle som er lokalkjent her vet hvertfall at det er relativt bakkete start på markaturen. Så jeg er akkurat så fornøyd som jeg høres ut – nå vet jeg at jeg kan gå gode (og litt krevende) turer fremover.
Vel fremme på hytta fikk vi godbit alle sammen, Lukas var veldig fornøyd med både kjempeskillingsbolle og vann i glass.
Sondre og Victoria var også på tur, de gikk en litt lenger løype enn oss og stoppet for fotosjut på The Cliff of Burma (kjent for geocachere). Like greit at jeg bare fikk bilder og ikke var tilstede!
Navnet Burmadalen og The Cliff of Burma skal etter sigende ha oppstått under etableringen av Estenstadveien da krigen i Burma var det store samtaleemnet blant anleggsarbeiderne.