Alle gode ting er … kne

Jaja, så blir det bytte av kne. Igjen. Det er dessverre fortsatt ustabilt, det er vondt og det holdt ikke med bytte av liner for et knapt år siden. Dermed er det duket for take #3 av min kneprotesehistorie.

De to foregående gangene har jeg stresset litt med å komme meg tilbake til jobb så raskt som mulig, uten at jeg vet om det er årsaken til at det har gått skeis. Denne gangen har jeg planer om å ta tida litt mer til hjelp. Ikkeno stress. Men altså; på det tredje skal det skje – har jeg tenkt. Bare å smøre seg med den berømte tålmodigheten og vente på dato.

Markatur uten hund


I dag hadde vi utflukt etter arbeidstid med jobben, noen gikk på ski og noen (få) på beina. Målet var middag på Elgsethytta. Og vi kunne ikke bestilt bedre fohold – gnistrende sol, nypreparerte skiløyper og litt passe kaldt etter nysnøfallet i helga.


Gutta boys som valgte apostlenes hester sammen meg – Martin, Svein og Morten. Vi startet i en litt trøblete og utråkka løype, men tok oss greit inn igjen etter litt basking.


De spreke skiløperne tok oss raskt igjen, her er ryggen på Olav, Olav og Håvard. Det er veldig trivelig å samle en gjeng på denne måten til kombinert trim og sosialt samvær, det blir mye data & sånn i hverdagen.

Øyvind og Håvard rakk en kopp kaffe i solveggen før vi kom frem.


Litt leit at ikke Lukas fikk være med på turen, men det hadde sikkert ikke vært så artig for ham å sitte alene ute mens vi spiste middag inne. Jeg får kompensere med litt ekstra turer de neste dagene.

Nydelig husmannskost og trivelig selskap – sånt no’ må vi gjøre mer av!

På ‘an igjen

Alle har vel begynt på trening og diett nå i januar tenker jeg. Også jeg. Det vil si; dietten er det så som så med, jeg er fortsatt alt for glad i (og avhengig av) søtsaker … MEN jeg er i gang med treningene igjen, og fortsetter som i høst med tre økter i uka.

Nå har jeg økt vektene på alle apparater, og det merkes. Det har gitt gode resultater å trene jevnlig i flere måneder, nå har jeg til og med quadriceps igjen! Leter ofte etter motivasjonen, men sier meg fornøyd med å holde på rutinene så langt.

Ikkeno’ vondt!

For noen dager siden oppdaget jeg at jeg ikke hadde vondt i kneet. Det var en forunderlig merkelig følelse. Jeg måtte riktig kjenne etter, og smertene var vips! borte. Siden da har jeg antagelig gått rundt med et forbauset uttrykk i ansiktet, for det var skikkelig rart. Men godt. Veldig godt 😀

Gammelprotesen og vondkneet – nå er det VELDIG bra!

Very good to excellent

Er det mulig? Kan det på noe vis stemme at jeg er i noenlunde god form?

Jeg er jo selvfølgelig veldig fornøyd med sånne oppmuntrende meldinger fra måleinstrumentene. Men om man ser meg i treningstøy så er neppe god form det første man tenker 😂

Litt flaks å få treningssalen alene i blant også, det er fryktelig masse speil der. Motivasjonen øker med positive resultater, men jeg syns fortsatt det går uendelig sakte …

Trening, trening og trening

Det er kjedelig. Men det må visst til. Nå trener jeg 3-5 dager i uka, og hvis fysio Lasse er fornøyd, så får jeg lov å gå så mye jeg vil etter hvert. For det er mye kjekkere å gå, både hjem fra jobb og på tur med Lukas.

Ikke så fryktelig kult å ta bilder på trening heller, men noe action har jeg fanga opp.

Ettbeinstrening – bøy og hold
… og den evinnelige syklingen, jeg er bortimot motstander av sånt
Nei, tur i tåke og høstmørke er MYE bedre

Trening og søvn

Selv om jeg ikke er noe treningsfantom, så setter jeg umåtelig stor pris på fitbit’en min som jeg fikk til bursdagen. Jeg har supplert med stålarmbånd til den, så den er (i tillegg til nyttig) også stilig å se på.

Jeg blir lettere inspirert til å stadig plusse på gå-statistikken, men det som kanskje er enda mer interessant er hvor godt den kartlegger søvnen min. Nå trenger jeg ikke lenger gjette hvor mange oppvåkninger jeg har hver natt, eller når jeg sovner – klokka passer på!

En typisk natt med 6t 24min søvn, 58 minutter våken

Jeg heier på de som har søvntrøbbel og håper det blir tilgjengelig kurs for alle – dette er det jo virkelig mulig å få gjort noe med. Ja, og så skal jeg skjerpe meg en smule med trening!

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!

Sommerferien kan starte

Endelig har Olav kommet seg ut fra sykehuset og vi kan starte på ferien vår! Første gjøremål var å ta med Lukas på badetur, gradestokken passerte 31°C og det trengtes litt avkjøling.

Bra med advarsel om utrygg is …

Turen gikk til Stavsjøen, og det var godt for både hund og mor med litt plasking i deilig badevann.

Etterpå feiret vi feriestart med middag på Havfruen. Det var fantastisk god mat! Gutta spiste kveite og vågehval, mens jeg storkoste meg gjennom en anselig mengde blåskjell.