Onkel likte de forrige sokkene han fikk, sÄ da strikket jeg enda et par og sendte til ham!
Category: helse
Tur uten krykka!
NĂ„ har jeg gĂ„tt i tre dager (stort sett) uten krykker! Til og med et par rusleturer med Lukas har det blitt. Jeg er fortsatt litt wobbly, sĂŠrlig i nedoverbakker, men jeg har trua pĂ„ at det bedrer bevegelighetstreningen Ă„ ikke bruke krykkene. Og kanskje fĂ„r jeg snart komme pĂ„ skikkelig trening igjen ogsĂ„. Ă
rne’ sĂŠ det her, sjĂž!
Frys pÄ fotan
NÄr jeg fÄr spÞrsmÄl om Ä hjelpe min onkel som frys pÄ fotan er det klart jeg hopper i det og strikker et par tynne ullsokker som han kan ha pÄ bÄde om natta og inni tÞflene.
Ikke noe slitesterke greier dette, men jeg hĂ„per hvertfall de varmer litt đ
Strikket i Malsen og Mor Shetland Soft pÄ pinne 2, oppskrift fra Drops.
Etter hytteforbudet
Endelig kunne vi dra pÄ hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille rÞde bilen sÄ snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vÄrrengjÞring.
De fÞrste dagene var vÊret aldeles nydelig, og et forsÞk pÄ Ä fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var sÄ koselig Ä se noe sÄ normalt!
Gjensyn med mamma & pappa, sÞster og venner var ogsÄ utrolig kjÊrkomment. I finvÊret kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.
Lukas er sÄ heldig, fÄr tur nÄr han vil, og fÄr bestemme helt selv hvor han vil gÄ! Bestemor har alltid vÊrt en favoritt-turvenn.
Og selvfĂžlgelig er det valgfri stol Ă„ sole seg i for selveste sjefen.
BjĂžrkeriset i vasen er rester etter Ă„rets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketĂžy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start pĂ„ hyttesesongen 2020 đŒ
Hjertelig gave!
Tenk Ă„ ha sĂ„ snille leieboere, som kommer med hjemmebakt knekkebrĂžd til oss! âĄ
Hjemme, som de fleste andre âŠ
Det ble en underlig hverdag etter kneoperasjonen min. Her skulle jeg sitte hjemme alene i uke etter uke, bare avbrutt av faste treningstimer hos fysioterapeut. Men sĂ„ kom et virus og satte hele samfunnet pĂ„ hodet. Olav er beordret til hjemmekontor og Sondre mĂ„ studere hjemmefra fordi studiesteder er stengt. Tobias gĂ„r pĂ„ jobb som vanlig forelĂžpig, med forholdsregler som anbefalt fra myndighetene. Og jeg mĂ„ trene meg opp pĂ„ egen hĂ„nd (akkurat det skal gĂ„ helt fint, tror jeg). Hadde operasjonen vĂŠrt planlagt til bare noen dager senere, sĂ„ hadde jeg jo ikke fĂ„tt den i det hele tatt – hvertfall ikke pĂ„ lang tid.
Lukas er kanskje den som nyter mest godt av dette – nĂ„ er det jo noen hjemme hele tiden, og han kan bestemme akkurat nĂ„r han vil pĂ„ tur eller nĂ„r han vil sove.
Krysser alt av fingre, tĂŠr og strikkepinner for at alle holder seg friske, fĂžlger de rĂ„d og pĂ„legg som kommer og at vi alle kommer oss gjennom denne krisen pĂ„ best mulig mĂ„te. Stay safe! â€ïž
Pensjonisme
NĂ„ som jeg er hjemme etter kneoperasjonen skal jeg nyte en periode sykmelding. Den fĂžrste uka har Olav tatt ferie ogsĂ„, sĂ„ nĂ„ kan vi utĂžve litt pensjonisme sammen đ
Det er ikke akkurat sommerlig ute, men vi skal vel finne noe Ă„ fylle dagene med. Fra neste uke starter jeg med trening tre dager i uka, sĂ„ det er ikke noe hvilehjem dette âŠ
Nytt kne â igjen
Ja, sÄ er kneprotesen min omsider byttet fullstendig! Jeg ble revisjonsoperert pÄ mandag, og kom hjem i dag. Det blir mange, lange uker med opptrening, men jeg har hvertfall hÄp og tro pÄ at det denne gangen skal holde seg stabilt og bli smertefritt.
Arthur Arntzen â et treff for lenge siden
Jeg traff Arthur Arntzen en gang i Harstad, han holdt et foredrag pĂ„ en jobbkonferanse jeg deltok pĂ„. Overraskende nok (den gangen) var det ikke karakteren Oluf som var tema for hans presentasjon, men boka “Det latterlige alvor” som handler om Ă„ bruke den gode humoren som motvekt mot stress i arbeidsliv og heim, med varm og klok livsfilosofi og lystelig fortelling.
Jeg har sett i media at den gode Arthur nÄ er rammet av demens. Hans datter er faglig leder for Senter for omsorgsforskning, og har skrevet en kronikk om sin far og opplevelsen som pÄrÞrende. Noe av det fineste jeg har lest er hennes beskrivelse av Arthur sin opplesing av datterens favorittdikt:
Du gĂ„r fram til mi inste grind, og eg gĂ„r ĂČg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam, og det skal vi alltid bli.
Aldri trenge seg lenger fram, var lova som gjaldt for oss to.
Anten vi mĂžttest tidt eller sjeldan var mĂžtet tillit og ro.
StÄr du der ikkje ein dag eg kjem felle det meg lett Ä snu,
nÄr eg har stÄtt litt og sett mot huset og tenkt pÄ at der bur du.
SĂ„ lenge eg veit du vil koma i blant som no over knastrande grus
og smile glad nÄr du ser meg stÄ her, skal eg ha ein heim i mitt hus.
(Ord over grind, av Haldis Moren Vesaas, 1995)
Sannelig er den oppvoksende generasjon en personlighet og historie fattigere, som ikke har opplevd verken Oluf R eller Arthur Arntzen.
For Ă„ snakke om noe helt annet
Om akkurat én mÄned skal jeg endelig fÄ orden pÄ det plagsomme kneet mitt! Da blir protesen byttet ut, forhÄpentligvis for aller siste gang.
Fortsatt er dette det morsomste bildet av kneet, der venstre er mer enn 4 grader varmere enn hĂžyre. Det er riktignok ikke sĂ„nn akkurat nĂ„, vanskeligere Ă„ fĂ„ bilde av noe som er vondt enn noe som er betent ⊠Men uansett – lealaust ledd skal bli fast i fisken (eller flesket mer kanskje) og jeg ser frem til Ă„ smĂ„tt om senn bli smertefri – jippi!