Under en laaaang rekonvalesens har jeg hvertfall fått strikket litt, selv om produksjonen ikke har vært overveldende. Det har vært terapi og meditasjon både i dårlig og godt vær.
Først ute var Telja til meg selv, det ble raskt en favoritt – særlig på de kjølige dagene.
Så strikket jeg babyteppe til babyjenta til Sandra og Ståle.
Jeg fullførte Skaptrønderkofta til Gry Hege
Trine fikk omsider pulsvantene som har ligget brakk et helt år
Jeg har også strikket en Ellie til Gry Hege, men den har kommet bort i posten så der må jeg nok lage en ny.
Et Campside-sjal er lagt i gavekassen
Gavekassen har også fått et babyteppe i en nydelig blåfarge. Foreløpig er det bare Lukas som har sjekket at det er ok
Jeg har fullført en genser i det nydelige Manos del Uruguay-garnet Silk Blend, men jeg vettasøren som den passer til noen. Trenger litt omsorg & damping hvertfall.
Noen som savner de sedvanlige rødfargene? Noe må ha skjedd, liksom 😀 Men ingen fare; på pinnene er en Bøvertun i hvitt med rødt mønster
Og en rød Marius med rundfelling
Og samstrikk av pinneguri (Ann Myhre) sin hverdagsjakka i sort og rødt
Jeg har også en ny Telja på gang, gode strikkevenner overbeviste meg om et (for meg) utradisjonelt fargevalg, og det ser riktig så spennende ut
Nå som jeg er tilbake i jobb er jeg altså heller ikke arbeidsledig på kveldstid 🙂 Og jeg har fått gitt bort en del saker som ikke lenger -eh- passer like godt til meg;
Både den tynne Ingridgenseren, den første Svalbardgenseren og den flotte Wiolakofta har Margrete fått, hun kler dem uendelig mye bedre enn meg!
