Kjempegrana

Hvor stor blir ei gran? Vi har vært på skogstur med målebånd, og jeg er hvertfall ganske imponert over grana i skogen vår. Den måler 259 cm i omkrets, og er skikkelig høyreist i tillegg.

Den største jeg har funnet beskrevet i Sør-Norge har en stammeomkrets på 390cm målt 1,3m over bakken, i Nord-Norge 205cm. Ettersom vi er i Midt-Norge så passer det sikkert at vi er et sted midt i mellom.

Det er ganske mørkt og litt vrient å få gode bilder der inne i skogen. Dessuten synes Lukas det er fryktelig kjedelig å stå å vente på fotografering og måling og sånt …


Skikkelig skogsarbeid

Solfang med de digre grantrærne i skråninga

I helgen hadde vi besøk på hytta av Margrete og Mathias. Vi hadde et lite håp om å få tatt ned noen trær på parkeringsplassen.

Her falt de minste trærne først, både osp, bjørk, rogn og gran

Ikke før var bilmotoren stoppet, så startet motorsaga. Når Mathias kommer opp i turtall, så er han virkelig ikke til å stoppe. I det mest utrolig iherdige regnværet tok han sats og felte alle trærne på kanten på parkeringsplassen i et forrykende tempo.

Bestefar fikk også svinge saga, kvistingen gikk unna!

Det ble en skikkelig dugnad med kvistbæring og oppkapping av stokker.

Ryddingen gikk unna med mange i sving

Til slutt var bare de høyeste (og mest rotløse) ospene igjen oppe på kanten.

Disse ville helst falle innover, så de ble halt ned med tau

Nå var alle våte til skinnet, men jammen heiv Mathias seg på de høye grantrærne ved Solfang også.

Mathias strever i bratta, Margrete kjører vinsj for å dra opp stokkene

De digre granene måtte deles opp i skråninga, og medbrakt firhjuling med vinsj var uvurderlig hjelp for å få stokkene opp på tomta.

Bestefar har fått på regndress og overtatt vinsjkjøringen

Og så lyst ble det etter mange timer klissvåt jobbing – de to-tre trærne som står igjen skal vi greie å ta til våren.

Solfang skal få kveldssol neste år!

Kantarelltur

I dag bestemte vi oss for å finne det som måtte gå an å finne av kantareller på Vikan. Det er dessverre ikke noe eldorado her i så måte, men vi har et par steder der gullet bruker å dukke opp. Og jammen fant vi noen få – nok til at vi skal få deilig tilbehør til morgendagens biff, tenker jeg.

Skogens gull
Litt utfordrende å gå i terrenget, men hva gjør man ikke …
På hjemtur etter å ha tømt skogen for sopp
Disse er perfekte! Men vi fant litt mer enn dette altså!

Den som venter på noe …

Det er lenge siden vi har hatt så sein sommerferie som i år, starter ikke før neste helg. Men nå har jo jeg vært delvis sykmeldt i lange tider, og har fått med meg mye av det deilige været så langt. Tidvis har det faktisk vær alt for varmt å være i sola, ikke hversommerkost for oss trøndere det. Da har vi gått tur i skogen – deilig svalt mellom trærne.

Mulig det var for avkjøling Lukas gravde seg reir og kledde seg i kamuflasje? Eller kanskje det bare var for å ta på seg godlukt

I alle fall, for en som meg var det faktisk kjærkomment med litt regn. Og når regnet faller mens det er mangeogtjuegrader, da har det pinadø ikke noe å si at man blir blaut heller. Så kan jeg nesten si jeg har bada 🙂

Og NÅ har nedtelling til ferie begynt for alvor, bare ei uke igjen – jippi!

Midt på sommer’n

I dag er det sankthansaften og årets lyseste dag. Det burde vært noen flere plussgrader, gjerne tosifret …

Dagens antrekk er svalbardgenser, men vi startet hvertfall friskt med en tur ut
Midtsommerbeina i regnbukse og støvler, langt unna sandstrand og basseng …
Lukas fant det helt passende å innta hvilepositur
… og jeg syns det passet med hjembaktbrød
Kveldskos med lys på bordet i stedet for bål ute. Koselig – skål!

Påska 2018

For ei fantastisk fin påske vi har hatt! Her kunne vi pakket på med bilder av sol, sjø og snø, for det har strålt fra morgen til kveld hver eneste dag.

Ive spiller piano med pappa

Vi hadde en kjempefin tur til Rørvik der vi besøkte Fredrik, Ingrid og Ive. Der manglet det ikke på undeholdning!

Onkel Sondre og bestefar får en innføring i dataspill
Oa får også litt undervisning av veslefrøkna
Proff på brett!
Lukas insisterer fortsatt på å bære vottene mine på tur

Vi storkoste oss på Solfang med utetilværelse dagen lang. Lukas satte stor pris på snøen, men jammen likte han å finne flekker med gress også.

Lykkelig Lukas i påskesola
Kjærestepar i solnedgangen – kos i solveggen på hytta vårres!
Kveldstur med Lukas og Ida på Vikan, brede glis på alle tre!

Det ble visitter med servering både på Knausen og Utsikten, vafler på verandaen og kaffebesøk med gode venner. En halv ferie med full uttelling på innhold 🐣

Første snøfall


I år kom snøen litt vel tidlig synes jeg. Men den ble jo ikke liggende, allerede i dag er det plaskregn og nesten alt er borte.

I går var Lukas og jeg førster til å gå på snødekte fortau og stier, og jeg så for meg sånn skikkelig naaaaaaw-koselig bilde av fotsporene våre. Sånn minne for livet omtrent. Og så ser det ut som det er Charlie Chaplin som har gått der 😂

Jeg må jobbe litt med ganglaget mitt altså! Lukas var fornøyd i går, ikke sååå begeistret i dag. Vi får kompensere med litt ekstra klø-på-ryggen.

Absolutt høst


Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.

De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.

Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!

Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.

Alle andre har ferie …

… kjennes det ut som. Høstferie har liksom vært en ekstragreie jeg har bevilget meg fordi skolene har ferie. Det er lenge siden vi har reist noe sted i høstferien, som regel har jeg tatt fri og reist alene på hytta. I år er det bare én skoleelev i heimen. Og når han til og med bruker fridager til å jobbe (og jeg har brukt opp alle mine fridager) så ble det tomt for unnskyldninger.
Vi får nyte de siste solstrålene på ettermiddagsturer. Og glede oss til jul kanskje.