Påska 2018

For ei fantastisk fin påske vi har hatt! Her kunne vi pakket på med bilder av sol, sjø og snø, for det har strålt fra morgen til kveld hver eneste dag.

Ive spiller piano med pappa

Vi hadde en kjempefin tur til Rørvik der vi besøkte Fredrik, Ingrid og Ive. Der manglet det ikke på undeholdning!

Onkel Sondre og bestefar får en innføring i dataspill
Oa får også litt undervisning av veslefrøkna
Proff på brett!
Lukas insisterer fortsatt på å bære vottene mine på tur

Vi storkoste oss på Solfang med utetilværelse dagen lang. Lukas satte stor pris på snøen, men jammen likte han å finne flekker med gress også.

Lykkelig Lukas i påskesola
Kjærestepar i solnedgangen – kos i solveggen på hytta vårres!
Kveldstur med Lukas og Ida på Vikan, brede glis på alle tre!

Det ble visitter med servering både på Knausen og Utsikten, vafler på verandaen og kaffebesøk med gode venner. En halv ferie med full uttelling på innhold 🐣

Første snøfall


I år kom snøen litt vel tidlig synes jeg. Men den ble jo ikke liggende, allerede i dag er det plaskregn og nesten alt er borte.

I går var Lukas og jeg førster til å gå på snødekte fortau og stier, og jeg så for meg sånn skikkelig naaaaaaw-koselig bilde av fotsporene våre. Sånn minne for livet omtrent. Og så ser det ut som det er Charlie Chaplin som har gått der 😂

Jeg må jobbe litt med ganglaget mitt altså! Lukas var fornøyd i går, ikke sååå begeistret i dag. Vi får kompensere med litt ekstra klø-på-ryggen.

Absolutt høst


Første vinterdag på primstaven i går og vanvittig regnvær i hele dag. Det er liksom ikke tvil om at høsten er her.

De ildrøde rognebærene setter sitt preg på fargeprakten. Men i tillegg til å være sure og henge høyt, så er de også klissvåte.

Dette var stort sett helgens utsikt. Skulle vært lyd på bildet, det var skikkelig regn!

Og Lukas ville på ingen måte ut og gå, men han ville veldig gjerne ha godteri. Hele tiden.

Alle andre har ferie …

… kjennes det ut som. Høstferie har liksom vært en ekstragreie jeg har bevilget meg fordi skolene har ferie. Det er lenge siden vi har reist noe sted i høstferien, som regel har jeg tatt fri og reist alene på hytta. I år er det bare én skoleelev i heimen. Og når han til og med bruker fridager til å jobbe (og jeg har brukt opp alle mine fridager) så ble det tomt for unnskyldninger.
Vi får nyte de siste solstrålene på ettermiddagsturer. Og glede oss til jul kanskje.

Forsinka sommer


Olav og jeg dro alene til hytta denne helga, sammen med Lukas da, såklart. Utrolig overraskende deilig sommervær selv om det har blitt september! På lørdag fikk vi koselig besøk av Fredrik, Ingrid, Ive Fredrikke og Ida Sofie, så det ble både spasertur og dikking.

Ikke akkurat ofte vi samles på denne måten.

Oldefar fikk holde Ive kjempelenge, det er sannelig også en sjeldenhet ♥

Vi fikk en fin tur på stranda og i skogen på søndag også, Lukas satte pris på litt bading i varmen.

Fiiiiine gutta mine, koser seg i sjøkanten.

Og så fikk vi sannelig øye på skogens gull, på et par kvadratmeter ble kurven på det nærmeste fylt, så nå har vi go’saker til noen herlige måltider igjen 🍄

Unter den Linden

På Stokkhaugen har vi vår egen boulevard under lindetrærne. En fin liten allé som en gang gikk opp til gamle Øvre Stokkan gård. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trærne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.

Hvert år dukker det opp diskusjoner om å felle slike trær fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig å finne et vettugt innlegg fra en oppegående fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:

Igjen dukker historier som dette opp i pressen. Humledød under lindetrær. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det første: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre å forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon må jo føre til at trærne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset på parklind er meningsløst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene også inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I løpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper på sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dør humler hele tida. Gå så til et lindetre og se og hør hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller største og mest effektive humlemagnetene. Når så en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrærne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det må med nødvendighet regne døde humler ned fra lindetrærne.
– Og for det fjerde: på bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er døde humler lette å oppdage, mye lettere enn innimellom kløver spredt over en hel eng eller røsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn på en biologisk umulig, metafysisk urban myte!

Og jeg håper han har rett, at trærne får stå og at det fortsatt summer hundrevis av humler i våre lindetrær også neste sommer.

Foto: Tor Bollingmo, lånt fra humleskolen.no

Alene hjemme

Lukas og jeg holder hverandre med selskap når alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte på jobb og tvillingene raser rundt på diverse vennebesøk, trening og sånt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen såklart, hvertfall når hunden en sjelden gang får bestemme. Og det får han jo – noen ganger

Save

Save

Burmadalen rundt

En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. Når våren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt å gå tur.

Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med både skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der.  Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vært på villmarksutflukt 🐾

Save

Rar vinter


En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse  å snuse på for Lukas.

Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!