Trening og søvn

Selv om jeg ikke er noe treningsfantom, så setter jeg umåtelig stor pris på fitbit’en min som jeg fikk til bursdagen. Jeg har supplert med stålarmbånd til den, så den er (i tillegg til nyttig) også stilig å se på.

Jeg blir lettere inspirert til å stadig plusse på gå-statistikken, men det som kanskje er enda mer interessant er hvor godt den kartlegger søvnen min. Nå trenger jeg ikke lenger gjette hvor mange oppvåkninger jeg har hver natt, eller når jeg sovner – klokka passer på!

En typisk natt med 6t 24min søvn, 58 minutter våken

Jeg heier på de som har søvntrøbbel og håper det blir tilgjengelig kurs for alle – dette er det jo virkelig mulig å få gjort noe med. Ja, og så skal jeg skjerpe meg en smule med trening!

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Hjemme med nytt kne!

I dag kom jeg hjem igjen fra sykehuset. Og det var jammen deilig. Mine to nye bestevenner er krykkene. Nå venter langsommelig og møysommelig opptrening.

Rehabiliteringsperioden blir trolig ganske lik som sist, men det skal visstnok foregå litt mer forsiktig i starten. Jeg gjør enkle øvelser hjemme, og skal til fysioterapeut om ikke lenge. Legen som opererte meg vil også ha en ekstra sjekk utpå høsten.

Det er lassevis med piller og sprøyter jeg skal ha i meg i løpet av en dag, må bare holde tunga beint i munnen for å holde orden i systemet- og se frem til avvenning etter hvert.

Jeg har ikke fått full epikrise fra legen ennå, men når den kommer skal jeg lage en bedre beskrivelse av det som er gjort.

Tar da aldri slutt …

… dette snøværet! Nå sitter folk rundt om i landet og roper “påskeferie” med lett solbrente kinn, appelsin og kvikklunsj, mens vi trasker rundt i nærområdet i snøvær.

Lukas har tatt på seg oppgaven med vottebæring, veldig ivrig – helt til han finner noe han må snuse på.

Tross snøværet hadde vi en fin liten timestur i dag også. Vi må jo trene og holde oss i form 👍

Husmannskost på tur

Middag på Estenstadhytta på en onsdag – med trim og besøk. Bernhard og Maria har vært hos oss et par dager, og de hadde nok også et lite håp om å få soppfangst på turen. Det var dårlig med sopp, men middagen i marka var god likevel!

Vi satt ute og spiste, ettersom hunden ikke fikk være med inn. Litt kjølig vind, men det tålte vi.

Dette var forøvrig den første (litt) lange turen for Lukas etter kneoperasjonen, og det gikk helt finfint. Han ventet ivrig på toppen av bakken mens gjestene våre tok det litt roligere.

Rar vinter


En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse  å snuse på for Lukas.

Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!

Blir det noe trim …?

Jeg startet så friskt med et nytt gå hjem fra jobb-prosjekt her i høst.  Så ballet det seg litt til med hverdagene og både prosjektet og rapporteringene har fått litt laber oppfølging. Men jeg har gått hjem hele eller deler av veien hver dag siden starten på september, sta som jeg er har jeg nemlig ikke kjøpt meg nytt busskort.

Det var tidvis utrolig fint vær på gåturene mine, særlig i september og oktober – selv om jeg også hadde noen plaskregnturer. En liten selfie-kavalkade:
kavalkade
I tillegg til jobb-gåing er det selvfølgelig opptil flere tisse- og snuseturer med hunden hver dag. Appen på telefonen som skal registrere hvor mye jeg går har det med å slutte å fungere noen ganger, men en viss pekepinn får jeg hvertfall (på at jeg rører meg alt for lite).
tur-forste-desember
Nå har vi hatt et par runder med snø (MYE snø) og Lukas er mer enn ellevill når han kan bore snuten ned i den og boltre seg hemningsløst. Han er heldigvis lykkelig uvitende om alle turene han ikke får være med på.
lukas-forste-desember
Målet om mer trim gjelder flere i heimen, både mann og hund trenger samme skjerping som meg. Nå forsøker vi å gå sammen på alle lufteturene – bortsett fra de som kræsjer med transport av ungdommer eller andre gjøremål. Status de siste tre månedene ser slik ut:

På pluss-sida

  • jeg sparer penger til buss
  • jeg får rørt meg litt mer enn før
  • det er både sosialt og koselig (og lurt) at vi går sammen på tur

På minus-sida

  • jeg har alt for god matlyst (igjen)
  • jeg bruker mye tid (uten hund) på å gå fra jobb

Kort oppsummert; trimprosjektet skal inn i strengere rammer fra nyttår ?

Save

Save

Langtur i sludd

bare-oss-i-skogenSå lenge Lukas tror det snør blir han gjerne med på tur. Han hadde nok ikke regnet med at det skulle bli bare plaskregn … Vi var omtrent alene i marka, bare våre fotspor som vistes bortover stien.
sludd-selfie
Så måtte vi jo trø til med dagens selfie, såklart. Den fotoseansen ble ganske kort, det var igrunnen ikke særlig trivelig å sitte i ro for noen av oss.
blaut-lukas
I løpet av en times tur var all snøen borte, hunden kommer neppe til å mase om ny tur de nærmeste timene …

Roadtrip

I gamle dager – for omtrent tre-fire år siden – var jeg flink å bruke beina og hjem fra jobb. Det har vært et mål en stund å gjenoppta denne aktiviteten, og i dag var været så nydelig at jeg rett og slett bare måtte.
lerkendal
Ut fra jobben med bestemt ganglag, første landemerke som passeres er Lerkendal stadion. Jammen er det lenge siden jeg har vært på kamp der. Ikke si det til noen, men en gang i tiden var vi ungdommene eksperter i å klatre over gjerdet for å komme inn og se på Ivers & dæm, det er nok ikke like enkelt nå for tiden. Og så har jeg kanskje penger til å kjøpe billett også nå.
dybdahlsveien
Dybdahlsveien skal bli ny og flott, det er mye aktivitet og bare busser får passere frem til den er ferdig en gang neste år.
snarvei
Trivelig nok har det kommet skilt som viser muligheten til å slippe å gå blant gravemaskiner og stein og støv …
blomsterstien
… for her starter Blomsterstien og plutselig kjennes det som man er kommet ut på landet. Det er relativt heftig trafikkert med syklister her da, så det er ganske lurt å ikke vimse avgårde. Kanskje ikke så lett å vimse heller – bakken er nokså bratt.
heimtur-selfie
Sånn ser en fotturist ut midt i bakken, på gåtur hjem fra jobb for første gang med nytt kne!
moholtkirka
Snart nærmer jeg meg Moholtkirka. Det er mange minner knyttet til den også, både  søndagsskole og konfirmasjon, bryllup og barnedåp. Jeg blir nok neppe å regne som stamgjest i overskuelig fremtid, men det er nå liksom kirka mi da.
samvirkelaget
Og her er det gamle Samvirkelaget. Litt artig at bygget er i bruk, nå som kafé. Jeg syns nesten jeg kjenner lukta av disken der vi hang med femtiøringene og ba om litt forskjellig smågodt.
barneskolen
Fine gamlehuset på Åsvang barneskole – det er mye finere og nyoppusset nå enn da jeg hadde klasserom der vinduene på kortveggen er. Vi hadde et 17. mai-rop: Åsvang heter skolen vår – den har vært en bondegård – men nå har de bygget ny – derfor er vi veldig kry! Hurra! Den nye skolen ble tatt i bruk omtrent da jeg begynte i fjerde – 1974? – og er siden renovert og ny skole bygget. Men gamlehuset står. Koselig.
havre-haugen
Etter å ha passert Dragvoll ser jeg hjem, over bølgende havreåkre troner Stokkhaugen.
spasertur-hjem
På kartet er morgenens busstur og ettermiddagens gåtur inntegnet av en app på telefonen. Det står ikke hvor langt jeg har gått, men jeg brukte 1 time og 12 minutter. Ikke noen pers altså. Mon tro om jeg noen gang kommer under én time?

Save

Save