Mandagen startet ikke så supert for min del med flytaxi som ikke kom til avtalt tid. Med nød og neppe fikk jeg truet bagasjen min med flyet med ett minutts margin – etter en køsniking av dimensjoner! Boarding startet i det jeg rundet hjørnet etter enda en sniking gjennom sikkerhetssjekken, så jeg ble med flyet fra Trondheim, via Bodø og Tromsø og deretter til Longyearbyen. Spenningen var stor ved bagasjeutleveringen, og sannelig kom kofferten min. Det lønner seg noen ganger å være pessimist og bli positivt overrasket 🙂
Neste etappe skulle foregå med dette flotte lekeflyet, men nå ble avgangen forsinket fordi all kommunikasjon på Svalbard var borte – både telefon og nett. Dermed kunne ikke flyplassen få bekreftet passasjerliste og flytillatelse før kontakt med Ny-Ålesund lot seg gjennomføre. Det løste seg etter hvert via satellittelefon sånn at vi kunne lette. Flyturen gikk forbausende greit for min del, selv om det smalt og bråkte i flyet på grunn av is som dannet seg og løsnet fra propellene. Det er ganske normalt, sa piloten …
Vel fremme pakket vi raskt på oss varme klær og gjorde en grundig rekognoseringsrunde på området. Lokal driftssjef Hallgeir møtte oss og viste frem både utstyr og doninger mens vi diskuterte planene for jobbingen som tar til utpå dagen i dag. Jeg ble mektig imponert over mengden plastkanner som skal være flytemidler for kabelen, ja nærmest flirfull over den enorme stabelen!
Kabeltrommelen var ikke mindre imponerende, det er litt av ei trådsnelle som skal hektes på spinneriggen.
Frode, Helge og jeg fikk både bilskyss og masse god informasjon fra Hallgeir. Siden en dag skal jeg vise frem noen av de spennende bygningene og krypinnene som finnes her.
Ute på denne kaia er det ikke lurt å befinne seg ubevæpnet hvis det skulle dukke opp isbjørn! Under her skal kabelen trekkes, og med løsningsorienterte mennesker med arbeidslyst og alskens hjelpemidler løser nok det seg på en glimrende måte.
Nå er det bare å følge med på neste kapittel og snarlig publisering av arbeidskamerabilder.
