Reisebrev #3 fra Ny-Ålesund

Dag 3 startet en gang midt på natta med knallsol fra den blåeste himmel man kan forestille seg. Det var også aldeles vindstille, så omgivelser og utsikt tok nesten pusten fra oss før arbeidsdagen tok til. Men det gjorde den selvsagt ubønnhørlig – tok til altså.  Dette skulle bli dagen for problemer utfordringer i hopetall. Men det første først; det startet så fantastisk bra. Vi kastet oss over haugen med plastkanner og tau, båtfolket eksperimenterte litt med hvilken båt de skulle bruke og vi tilpasset hastigheten på trommelen så vi hadde god kontroll på knyting og føringstrasé for kabelen. Det var riktignok noen lyder i trommelriggen, men som de erfarne småflypassasjerene vi er etter hvert sa vi til hverandre at dette er nok helt normalt. I alle fall ufarlig.

Det gikk jo veldig bra også. En ganske lang stund. Men så smalt det først én gang og like etterpå en gang til.

Den kone klossen som holder akslingen i trommelen presset seg rett og slett ut av riggen. Dermed ble det stans, løfting, justering og stramming av klaver. Og det holdt også – en liten stund. Så smalt det skikkelig to kjappe skudd. Denne gangen var det sveisen i klavene som røk, på begge sider. Ettersom bruddet var i sveis, så fikk vi nokså kjapt besøk av en sveisekyndig rørlegger (de har sånt for hånden her i utkantstrøk).

Da vi tok lunsj hadde vi en ganske okei perlerad liggende utover sjøen.

Etter sveis og fiks var vi klare til ny dyst. Men det skulle vise seg at disse konene stadig presset seg ut og vi måtte lære mens vi prøvde. Sleggemetoden ble (sammen med klemmer og diverse) løsningen for å kunne kjøre i økter.

Nå var antagelig ikke mine sleggeslag særlig effektive, jeg innså kjapt at det var litt mer fart i tingene med gutta i sving. Men de lot meg prøve, de er greie sånn 🙂

Jubelen runget utover Kongsfjorden da vi passerte den første tusenmeteren med kabel!

Nå ligger det kabel lenger enn vi klarer å se med det blotte øye fra denne landsiden. Vi hadde planer om å kjøre så lenge vi orket utover kvelden – helt til det igjen sa pang og nok en klave gikk føyken. Denne gangen var det brist i godset, så vi måtte tenke nytt – på nytt. Enden på dag 3-visa ble avslutning og tilkalling av lokale krefter til morgendagens dyst. Allikevel må vi si oss svært godt fornøyd med innsats og resultat. Med litt uenighet innen gruppa har vi konkludert med at omtrent halvparten av kabelen er trillet av trommelen, altså halvannen kilometer. Det må da kunne kalles et dagsverk?

De som kom med fly til Ny-Ålesund i dag hadde temmelig perfekte fly- og utsiktsforhold. Dette er utsikten fra kontoret vårt nå om dagen.Og så må jeg vise frem de festlige ternene som flyr rundt oss hele dagen, underlig lite bekymret for bråk og bevegelse rundt seg. Dette kjæresteparet er fascinerende samkjørte – flyr samtidig, hviler samtidig og stirrer jevnt i samme retning. Koselig selskap 🙂

Vi snakkes i morgen!