Reisebrev #6 fra Ny-Ålesund

Pinseaften i polarområdet er ikke som pinseaften andre steder, det er helt sikkert. Den første morgenen med sove til du våkner av deg selv-tillatelse startet for min del med steikende sol gjennom persiennene på rommet og nøyaktig klokka 06:28, tidspunktet for vekkerklokke på hverdager (uten at det ringte – man har da vett til å slå av i helgene!).  Litt sløving med bok, rydding av rom og sånt forefallende arbeid fikk tiden til å gå frem til brunsj i servicebygget i ti-tida.

Det kom et båtlass turister i dag (igjen) og de fikk sannelig valuta for pengene. Ei simle hadde nemlig lagt seg til ro like utenfor butikken. En lokal innbygger her fortalte at han trodde hun var drektig og derfor tok livet litt med ro. Hun var i alle fall veldig flott å se på og veldig rolig selv om jeg gikk helt bort til henne.

Ferden gikk deretter til havnelageret og ryddejobben med resten av plastkannene som ble fjernet fra sjøkabelen i går. Nå er alle løse blåser tilbake på paller og noenlunde forsvarlig pakket. Det gikk mye kjappere enn fryktet! Snurring av plast rundt kannene gikk etter hvert kjapt og greit, men du verden hvor svimmel man blir av sånt!

Rimelig tett med kanner og paller!

Med alle pallene ferdigpakket var vi klare for ny tur til Brandalpynten. Ikke at jeg trodde bjørnefaren var så stor der ute på sjøen, men jeg syns det var stas å passe børsa og jeg så sikkert ganske tøff ut, tenkte jeg.

Den lille Hansvik’en lå klar på stranda og på overfarten tok vi oss tid til en liten isflaksafari – breene innerst i fjorden har kalvet rikelig de siste dagene og noen av flakene var utrolig flotte å se på.

Vel fremme på Brandal var oppgaven å få kabelen ned i nygravd grøft før siste etappe oppover mot platået der VLBI-stasjonen skal ligge. I påvente av grøftegravermann og ferdigtrekking av kabelkveil så gutta sitt snitt til en liten strandferie.

Folk her i Ny-Ålesund drar til stadighet på hytteturer – korte eller lange. Denne gangen var vår visitt relativt kort på Brandalshytta, men When in Ny-Ålesund osv …

Mens vi var ute på pynten fikk vi igjen besøk av vår lille venn fra i går, selen. Men enda mer spennende var det at det dukket opp hvithval. Den var ikke så villig til å vise seg frem, det ble liksom med ryggrundingen. Men det er hval. Og det er første gang jeg har sett dem. Så derfor; opplevelse!

Straks etter naturopplevelsene og kabelflyttingen skulle vi få smake på nordområdenes kjappe værskifte; sjøen tok plutselig løs og sendte oss en heftig pålandssjø. Vi fikk trøbbel med å skyve fra båtene og etter en del om og men endte vi opp med å slepe Hansvik-båten etter havnebåten. Det ble en nokså fuktig retur til byen med litt hopp og sprett, aller mest for prosjektlederen som fikk gleden av å klamre seg fast som alenepassasjer der bak.

Det var egentlig like prisverdig av Frode å filme hele denne turen – strengt tatt hadde vi vel nok med å holde oss fast og ikke hoppe overbord, alle mann. Våte til skinnet bestemte vi oss for å avslutte arbeidsdagen. Vi gikk faktisk glipp av lørdags-kaka også, men en varm dusj smakte nesten like godt (tror vi) etter denne turen.

Lørdagskveld i Ny-Ålesund betyr litt ekstra stas og service, middagen var aldeles classy, med and på menyen. Deretter åpnet Mellageret (puben) – eneste sted i byen der all betaling foregår kontant. Heldige oss fikk ukelønn av sjefen, så vi kunne kjøpe oss litt lørdagsgodt!

… og vips hadde vi brukt femten kroner hver av kapitalen vår!

Det er forøvrig ganske morsomt at patcherommet utstyrt med velkjent ip-adresse befinner seg på do på puben. Midnattsola var på sitt flotteste denne pinseaftenen og vi avsluttet med en fotoshoot i byen. Omgivelsene er fantastiske, men jammen er disse kollegaene spesielle også!

Det ble alt i alt en voldsomt innholdsrik dag, dette. En del greier må rett og slett vente til et senere reisebrev. Jeg tror faktisk jeg kan garantere at jeg skal klare å fylle noen dager til med skriblerier 🙂