I dag var det fridag i Ny-Ålesund for de som normalt jobber her. Det var veldig stille over alt, helt tydelig at en hviledag er kjærkommen! Vi hørte likevel enkelte ymte om at de helst ville jobbet, forståelig det også – det er ikke SÅ mye å henge i med heromkring.
Men vi kribler jo etter å komme i mål med jobben vår, så dagens outfit ble overlevelsesdresser og dagens mål var å teste festing av protector shell’ene på kabelen. Under gammelkaia var det delvis veldig lite sjø, så vi startet der.
Helge har klappet på halvmeter nummer én og ser svært så fornøyd ut. Nå er det bare 199,5 meter igjen!
Etter hvert som kabelen forsvant i dypet ble det fryktelig tungt å holde den oppe. Vi hektet den over båtripa, men fant fort ut at vi trengte noe for å beskytte båten og for å lette håndteringen. Den lokale Petter Smart (kjent fra tidligere sveiseoppdrag på trommelen) skjønte straks hva vi trengte og kom med dette røret til oss. Derfra gikk monteringen som smurt og vi fikk lagt ferdig rundt 30 meter der det skulle til under kaia.
Hvert ledd her er drøye halvmeteren og hele greia veier 16 kilo per meter. Det er vel forståelig at kabelen søker ned mot bunnen etter innkapsling.
Mens vi jobbet ved kaia kom vår lille venn selen innom. Han er nok skikkelig selskapssyk og nysgjerrig, jeg er sikker på det er samme tass som også har holdt oss med selskap på Brandalpynten.
Og så fikk vi omsider badet Frode i dag, en kjapp dukkert i grøfta for å legge kabelen pent på plass mens den ennå var synlig. Den siste fyllingen skjer nok snart her – når arbeidsfolket slipper til maskinene sine igjen.
Vi kjørte over til Brandalpynten med et prøvelass med stålrør og startet legging fra grøfta og ut mot sjøen. 
Herfra skal resten av beskyttelsen legges i sjøen for å beskytte kabelen mot isfjell som kan komme inn i dette området. Patenten med føringsrør over båtripa blir løsningen fra nå av. Dette syns vi allerede er velprøvd og svært vellykket, det blir spennende å se hvor lang tid det tar. Så en dag for prøving endte altså opp med omtrent kvartgjort jobb, ikke dårlig, hva?
Det er uvanlig mye snø på bakken her (sier de innfødte) til å være juni. Fuglene merker problemet fordi de ikke finner barmark til hekkingen og vi (folk) merker det på veldig aktive fugler på leting etter egnet reirsted. Det hindrer dem tydeligvis ikke i hverdagslige sysler:
Og så kan vi jo nevne at vi til frokost fikk se en hel flokk hvithval i sjøen og en polarrev på land. Det er vel relativt eksklusiv frokostunderholdning? I mangel av andre spennende dyre-nærkontaktbilder kan jeg i alle fall presentere kameraten fra spisesalen:
