Jeg vet ikke åssen det er for gutta, men for min del har denne dagen vært nokså seig. Ikke tro et øyeblikk at den ikke har vært bra, for det har den absolutt vært. Men vi har transportert og lagt protectorshell omtrent hele dagen, og det er tungt-tungt-tungt arbeid!
En kasse lastes ned i Hansvik’en, vannlinjen forandret seg temmelig synlig da den var ombord og båten gikk ikke akkurat i plan på overfarten. Men det ble stabilt, ja!
Litt selvskryt hører vel med i en jobbrapport, ikke sant? I dag (og forsåvidt alle de tidligere dagene) slo det meg hvor raskt vi kommer inn i effektiv arbeidsdeling på alle de pussmerkelige oppgavene vi skal løse på løpende bånd. Pågående stålrørmontering går så jevnt at man skulle tro vi var koreografert.
Samlebåndprinsippet – løft, montér, skru, snu, skru, løft – ser det ikke artig ut?
Å få transportert 150 meter stål over bukta tar tid med småbåter. Vekta på siste rest med rør er totalt nesten to og et halvt tonn, så det sier seg selv at det må deles opp i etapper. Slike kasser som Frode tar imot her har vi noen igjen av, og de må tømmes for hånd – vi legger elementene flatt i bunnen av havnebåten og kjører litt hver tur, omtrent 30 meter er passe.
Med en arbeidsfart som krever mange manuelle operasjoner for hver halvmeter går det altså ikke i rasende tempo utover sjøen. Derfor føles det litt seigt.
Men det går fremover på glimrende vis og vi har hatt enda en fantastisk dag med vindstille og flat sjø. Vi beveger oss sakte, men sikkert ut fra strandkanten på Brandalpynten.
Vår lille venn, som sel(v)følgelig har fått det klingende navnet Selfie, møtte også i dag trofast opp til arbeidsøkta ute ved Brandal. Han er så utrolig skjønn! Vi forsøkte å legge ut ei blåse til ham som han kunne leke med, men det ble kanskje for nært båten. Uansett lekte og svømte han ivrig rundt oss og demonstrerte både fart og smidighet like under vannskorpa. Utpå ettermiddagen kom han sammen med en annen sel, tydelig eldre – kanskje pappa’n? Vi har noen bilder av begge to, men det er utvilsomt junior her som er storsjarmøren.
Hjemfarten over speilblank sjø etter endt arbeidsdag var en nydelig liten sjøreise, kaptein Helge så ut til å trives særdeles godt også bak spakene på havnebåten.
Vi forlater Brandalpynten for denne gang, men må tilbake i morgen for fullføring av armeringsjobben.
Sjekk det fløyelsglatte vannspeilet! Med slike omgivelser kan bare musklene jamre seg etter uvant jobbing – jeg har fått belønning i å få oppleve alt dette og i tillegg få kveite til middag! Og i morgen er det faktisk arbeidsdag 😉
PS – jeg tror jeg skal selge kettlebell’en min, treningseffekten kan neppe måle seg med alle knebøy og markløft av protectorshell en hel arbeidsdag!
