Svalbard calling – rapport #5

Den skal tidlig opp som god sjømann skal bli … eller noe sånt! I dag måtte vi gå fra borde i otta for å bli med engelskmennene over til Hotellneset, ettersom vi ønsket å være på strandsiden under høydepunktet: Kabel på land!

Allerede klokka kvart på sju var vi ferdige med frokosten og dressed to swim, klare for det som måtte komme av vær, vind og hendelser.

Vi var ganske heldige med arbeidssted både når det gjelder vindretning og bølgehøyde, men det var ikke fritt for at det skvalpet litt.Den varslede kulingen var så absolutt til stede og sperrebåndene som ble satt opp var nærmest en vits. Men trafikken var ikke verre enn at vi greide å geleide folk utenom trekk-traséen altså.

Engelskmenn er seg selv like! Vi fikk beskjed om at de måtte ha et aggregat for å drive strøm til monitorering i hytta. Men se – en vannkoker! Te må til skal man bygge et imperium, såklart. Monitoreringen var sikkert bare en unnskyldning 😉Men jeg satte pris på en varm tekopp mellom snøbygene i dag. Det merkes på nese og kinn når man står utendørs midt i kavet og skal forsøke å gjøre et vettugt dagsverk.Også britene fikk kjørt seg litt i dag da, tautrekking var favorittgreia deres tror jeg. Både Scott, Greg og Tommy var effektive da de halte gjennom den 440 meter lange trekklina som fiberkabelen var festet i fra skipet, via landingsrøret og opp på land.

Her fikk vi det første glimtet av kabelen idet den gikk i sjøen. Legg merke til det festlige været som markerte dette høydepunktet.Og se; her kommer den på land – endelig! Nå nærmet vi oss tidspunktet for å forlate Longyearbyen og livet på stranda. Vår lille kompis fra tidligere i uka smatt innom for å ta farvel:

Polarreven var merkelig nysgjerrig i dag, men likevel veldig vaktsom og ikke interessert i å komme på alt for nært hold.

Jeg er ikke sikker på om og når jeg kommer tilbake til hytta, og ettersom det manglet gjestebok der benyttet jeg naturmaterialet stein – som det finnes en del av på stranda – og skrev en liten takk for nå-hilsen. Uansett hva som kommer fremover, så har det jo vært et eventyr så langt!I dette magiske lyset ble det også avskjed med stranda på Hotellneset som stort sett har vært kontoret denne uka.

Ombordstigning på et skip til havs er ikke som ombordstigning på skip i havn. Det kan jeg skrive under på. Denne fjorten-og-noen-tusen tonn tunge og nesten 150 meter lange skuta ble ikke mindre majestetisk da vi måtte entre via taustigen på skipssida. Det gikk helt fint altså, mamma! Du ser det var omtrent bølgefritt på le-sida 🙂Neste høydepunkt var senking av plogen som skal bore kabelen ned i havbunnen. Dette bildet ble tatt i morges før vi gikk i land, for da var det ingen aktivitet ved plogen ennå. Det er litt heavy dimensjoner her også, ikke sant? Sjøsettingen gikk helt fint og etter programmet, kabelen ligger i de sporene den skal og ledebøyer, strømkabler, kameraer og måleinstrumenter er på plass. Her forlater vi Hotellneset og Viking Explorer for denne gang og ræser utover mot Isfjorden i svimlende 0,5 knop. Huhei hvor det går!