One hand in my pocket

Vi overnattet i hytta for første gang denne helgen! Det var kjempekoselig, fantastisk, herlig. Dette har vært vår altoverskyggende fritidsaktivitet de siste tre somrene, vi har brukt all vår tid, penger og krefter i ganske lang tid for å oppnå dette. Og nå nærmer vi oss belønningen; et sted å være, slappe av, nyte! Været er virkelig elendig nå denne tidlige høsten. På lørdag fikk vi 40 mm nedbør, helt uendelig. Og å ligge inne og høre på regnet, å vite at taket er tett fordi vi har laget det tett, det var en herlig følelse.

Vi er på ingen måte ferdig, fortsatt masse masse å gjøre, mest innendørs for den nærmeste tiden. Fortsatt mangler vi vann og strøm. Men det er tørt og fint inne. Hovedarbeidet er ferdig. Jeg har malt mye denne helgen, jeg har til og med utviklet min egen teknikk; en hånd i lomma og den andre maler en sandfarget vegg – mens jeg nynner på Alanis Morissette’s One Hand In My Pocket inni hodet mitt. Humm.. jeg trenger faktisk å bli kvitt den sangen nå. Vel, de fleste veggene har fått første strøk maling, noen til og med to.Olav har begynt på vindusforingene og de må selvsagt også males. Noen senger skal males, og alt kan gjøres med én hånd. Fint 🙂