Den kommende uken skal jeg spille ball både mandag, tirsdag og to ganger på onsdag, hvis alt går etter planen. Når det gjelder volleyball holder jeg meg vanligvis til planene. Det er først og fremst veldig morsomt. Noen ganger føler jeg til og med at jeg bidrar på laget.
Jeg har spilt i perioder, i mange år. Nå er jeg en del av bedriftslaget for UNINETT. Jeg er ikke helt sikker på hva det er som gjør at jeg beholder fascinasjonen for dette spillet, men jeg tror det er en kombinasjon av flere ting. Det viktigste er vel de øyeblikkene vi virkelig spiller på lag, det får meg til å ville spille igjen og igjen. Vi har ikke spilt så lenge sammen, vi avslutter vår andre sesong denne våren. Det første året klatret vi fra tredje til andre divisjon, det var kjempegøy. Vi er komfortabelt plassert mist på tabellen nå og kan spare de største ambisjonene til neste sesong eller kanskje enda senere.
Merkelig nok føles ikke alle vunne kamper som seire, og de tapte føles ikke alltid som nederlag. Når vi spiller på vårt beste kan vi akseptere å tape for bedre lag. Når matchingen ikke er like tøff har vi en tendens til å slappe av litt for mye, på grensen til pinlig noen ganger. Vi trenger nok å lære å konsentrere oss bedre og vise hva vi duger til oftere. Vi har en del ubrukt potensial.
Ballkvelder er morsomme, både treninger og kamper. Og yay – fire denne uka! Yay!