I går tapte vi en kamp. Det var ikke fordi det andre laget spilte ekstremt bra, selv om de åpenbart gjorde det bedre enn oss. Men vi var bare helt på trynet. I tillegg til å spille fryktelig ukonsentrert og uten vilje til å vinne, hadde vi mer enn vår andel uflaks. På toppen av alt greide jeg å falle og fikk ikke bare én, men to svære mannfolk oppå meg. Så lenge jeg var varm og i bevegelse trodde jeg ikke det var så ille. Men i dag kunne jeg knapt gå. Og da har jeg ingenting på volleyballbanen å gjøre. Jeg hadde gledet meg til treningen i dag, spesielt for å vise at ingenting kan vøre dårligere enn gårsdagens kamp.
Kanskje jeg kan bli med i morgen. Jeg får prøve meg på trapper først.