Jeg har såvidt nevnt at jeg har en samling pingviner. Disse små nuskene bor på kontoret mitt og har fulgt meg i mange år – riktig når jeg begynte å samle husker jeg ikke, men det er i alle fall over ti år siden.
Den opprinnelige grunnen var selvfølgelig den sjarmerende Tux som jeg ble kjent med som linux-bruker. Da tvillingene ble født fikk jeg tilsendt en svær kose-Tux fra en kollega. Det var vel omtrent da det tok litt av. Etter hvert ble det mange trivelige reiseminner fra kollegaer på utenlandsreiser, i tillegg til at jeg selv begynte å plukke med meg pingviner fra egne reisemål. Samlingen omfatter en drøss varianter i materialer fra tre, stein, keramikk, glass og krystall til tinn, plysj, trolldeig og gummi. De kommer fra USA, England, Japan, Thailand, Venezia, Bergen, Cannes, New York og mange mange andre steder. Noen er ubestridte favoritter, mens andre er (med skam å melde) litt mer hyllefyll. Samlingen teller nå omtrent 100 pingviner.
Jeg ønsker meg stadig nye. Høyest på ønskelista står de som er små og velformede, nesten uansett materiale. Jeg mangler for eksempel en skikkelig Pingu. Skal du på reise og risikerer å stikke innom en souvenirbutikk eller lignende, så hold øynene åpne!
En dag skal jeg kanskje også adoptere en pingvin. Fjernadoptere da, vel å merke. For jeg er litt misunnelig på Magni som har sin lille Naima. Jeg må sjekke ut det der en dag jeg har litt tid til overs. Kanskje den samme dagen som jeg skal ta meg sammen og fotografere samlingen litt skikkelig. Men det blir ikke i dag…