Snart må det da snu, dette fryktelig kalde været? Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på, vi har jo hatt det godt og varmt inne når behovet har vært som størst. Men jeg syns vinteren har vart gruelig lenge. Og så er vannet på hytta fortsatt frosset. Grrrr….! Nå har vi omsider vennet oss til å bære vann, smelte snø innimellom, vaske opp for hånd og til og med ungene har blitt kløppere på klutvask i mangel av dusj. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det skulle fryse, vi har varmekabel i røret. Men den leverer vel ikke nok strøm for en slik fimbulvinter, antar jeg.
Pappa er laget av optimisme, og satte i gang med tineprosjekt i dag da temperaturen beveget seg opp på plussiden. Men det nyttet ikke – det er og blir frosset. Sukk. Og jeg lengter mot vår av enda en grunn.
Jeg kom nylig over en annen finfin blogg her om dagen, og Johanne i Det lille huset i skogen har postet en av de søteste sangene jeg vet om. Så er jeg helt sikkert ikke alene om å ønske meg lysere og varmere tider.