I går oppdaget vi at Lukas haltet litt. Han løftet høyre bakbein og så ganske pjusk ut. Men så gikk det liksom over, vi greide ikke å se mer til haltingen og dro på hundekurs som vanlig på en tirsdag. Der viste Lukas seg fra godsida igjen, han er fortsatt flink – men har mye igjen å lære.
I morges så vi ikke noe uvanlig, en morgenglad valp hilste og jublet for at folkene hans omsider var i bevegelse etter natta. Og så var det tid for å dra på jobb. Da vi kom hjem i ettermiddag var haltingen tilbake, og egentlig enda mer synlig enn før. Jeg fikk ikke Lukas til å reagere noe spesielt på berøring på noe bestemt sted på beinet, og ingenting vises. Men han hoppet i vei med bakbeinet hengende i lufta. Vi bestemte oss derfor for å ta turen til dyrlegen for å få ham undersøkt.
Vi fikk vel egentlig ikke noe helt klart svar i denne omgangen. Sannsynligvis har han forstuet eller forstrukket noe, så vi fikk tabletter som skal hjelpe mot slikt. Hvis han ikke blir bra i løpet av noen få dager skal vi tilbake for røntgen.
En fin ting hos dyrlegen er at vi får veid Lukas mer nøyaktig enn vi får til her hjemme. Nå veier han 6,45 kilo og har en veldig jevn vekst.
Vi vil selvsagt at lille-vofsen skal bli bra så fort som mulig, det er vondt å se på at han snubler i trappetrinn og hopper på tre bein…