Den gode gladnyheten: Lukas er ferdig med tablettkuren sin, og etter helga har vi ikke sett noen halting i det hele tatt. Han ser ut til å ha fått igjen matlysten, veier sju kilo og er bare en drøm å ha med på alt mulig. Go’gutten ja. I går var vi på trening igjen, og han var kjempeflink – særlig da treneren tok en omgang med fot. Jeg må øve mer på det der…
Den litt mindre bra nyheten; jeg er nede for telling. Jeg aner ikke hva det er, og får tro det bare går over fort. Kvalme og feber er vel de eneste symptomene. Jeg har sovet nesten hele dagen etter at jeg gikk hjem fra jobb. Jeg fryser noe aldeles grusomt, men det forsvinner vel med feberen håper jeg. Setter min lit til en god natts søvn og fit-for-fight i morgen.