Dette burde være mottoet for isbilen. Jeg hadde aldri trodd at den skulle finne veien til gårdsplassen på hytta, men jammen…! Vi hørte lyden i det fjerne, og etter pappas iherdige jakt og påfølgende guide (på scooter) dukket den opp her.
I disse moderne tider kan man jo også betale med kort, så nå er fryseren fylt opp med is. Deilig å slippe halvtint is etter lang vei fra butikken, som blir grynete når den fryses på nytt. Og is må vi jo ha enten det er sol eller ikke – det er jo tross alt sommer. Og sol har vi enda en dag! Jippi!!