Det er liksom full action over alt med ulykker, drap, sågar gisseldrama her i lille Norge. De siste dagene synes jeg det har vært ekstremt mye, og jeg har tenkt mer enn én gang at det nesten er flaks at vi ikke er direkte berørt av disse hendelsene. Men noen ganger kommer dramatikken ganske nært likevel.
I den kraftige vinden vi har hatt de siste dagene ble det for mye for pappas flytebrygge på hytta, den slet seg rett og slett! Heldigvis var båten i trygg havn og heldigvis lot det seg gjøre å få midlertidig sikring. Jeg har ikke vært der ennå, så jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er i øyeblikket – annet enn et glimt som ser noenlunde bra ut på overvåkingskameraet.
Sent i går kveld kom det melding om brann på Stokkhaugen. Den gamle låven på gården sto i full fyr, og det var faktisk ganske alvorlig med evakuering og greier. Låven har aldri vært låve for meg, gjennom hele barndommen husker jeg den som verkstedbygning. Men den har alltid vært et slags monument, et sted vi passerte daglig for å komme hjem, komme oss til snarveien gjennom skogen, et landemerke for å forklare veien hjem til oss som bodde alene i skogen.
Heldigvis ingen personskader denne gangen – verken på Vikan eller Stokkan. Så får vi krysse fingre for at det blir flest vanlige dager fremover.
Hei,ja helt enig,det er så mye tragisk som skjer rundt oss… Som skjer med helt vanlige nordmenn som oss…Ei dame tar ut penger i minibanken å bila blir stjåle å hun hiver seg på for det er det hun mener hun må gjøre…vips så er hun død….En helt vanlig kvinne.. En blir helt kvalm…At verden blir et bedre sted tror jeg ikke… Syns ting blir bare verre å verre.Det er skummelt.Men vi får gjøre så godt vi kan.Ønsker dere en flott uke videre.