Ettersom jeg omsider somlet meg til å melde meg på dette faget på NTNU (og faktisk fikk studietimer i arbeidstiden) måtte jeg også dokumentere studiekompetansen min på nytt. Jeg har jo aldri vært student der tidligere. Enkelt-penkelt – bare å sende inn vitnemålet. Tenkte jeg. Men ikke søren om jeg kunne finne det. Og nå er det enda mindre sannsynlig at det dukker opp, nedpakket som vi er for tiden. Så jeg ringte min gamle videregående skole for å sjekke om det var mulig å få en ny utskrift, eller i det minste en bekreftet kopi. Joda, vanligvis så. Men skolen skal nå rives, for å gjenoppstå i nybygg neste høst. Så der er hele arkivet pakket og flyttet, eller i ferd med å bli flyttet til sentralt lager på Dora. Og ingen visste egentlig hvor ting befant seg. Etter en måned ringte de meg likevel tilbake i dag. Og juhu! – jeg har vitnemål! (Det kostet 200 spenn, skulle karakterene blitt bedre måtte jeg nok punget ut med mye mer…)
Nå viser det seg at det ikke er så enkelt likevel med dette NTNU-faget, for jeg mangler matematikkfordypning som kreves der (et dårlig valg den gang da, jeg vet det). Så jeg ender visst likevel opp med å ta et fag som jeg ikke får eksamen i. Men skitt au. Jeg har fått med meg faget. Det er interessant, morsomt, relevant og lærerikt selv om jeg ikke får papir på det.