… er unnagjort. Jeg skulle ønske jeg kunne si siste tannlegebesøk for alltid, men det ville være bare delvis sant. For selv om jeg aldri kommer til å trenge å fylle hull eller trekke tenner mer, så må jeg nok innom for litt årrengjøring. Men that’s it! Jeg skal ikke påstå at det har vært en dans på roser å fikse så mange tenner på én gang. Men etter å ha gjennomført dette løpet er jeg fornøyd. Jeg kan gapskratte uten at det er svarte flater i munnen min, jeg kan tygge og spise hva jeg vil uten å være redd for at det skal falle ut stykker. Og endelig kan jeg smile uten at jeg et sted langt bak i (under)bevisstheten hører stemmen til min barn/ungdomstannlege som sa at skjevhetene var bare sjarmerende. Jeg syntes aldri de var sjarmerende. Jammen var det på tide å gjøre noe med det.
Nå er det ikke så ofte jeg blir fotografert, så utvalget i bilder av ny-gliset er ikke så stort. Det kommer sikkert flere eksempler senere.