Enkelte matgreier går som en farsott på Facebook og blogger, gjerne i konsentrerte bølger. Det skal være hjemmelaget sushi, knekkebrød, pesto, cupcakes, sjokolade og alskens snadder. Eller lavkarbo, selvsagt. Det er en del skikkelig flinke folk der ute som får til å lage alt mulig og i tillegg presentere det så lekkert, så lekkert. Enkelte ting bare må man prøve med en gang, mens andre ting noteres bak øret til en dag det passer. Og nå passer det utmerket med no-knead-bread for min del. Jeg ble for alvor nysgjerrig på dette da jeg så Schrödingers katt på NRK og ble nokså fascinert av matkjemikeren Martin Lersch. Jeg har tenkt å prøve det lenge, men jeg manglet jerngryte [Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte?] og har liksom ikke husket å handle akkurat det. En svipptur innom Ikea løste dette siste hinderet på veien, og her er resultatet av mitt aller første forsøk på eltefritt brød.
Brødet ble kjempegodt, hele familien var for en gangs skyld enstemmig i dommen! Og i skrivende stund er enda en deig (graut) satt klar til i morgen. Jeg tror sannelig det blir litt selfmade pesto og noe snadderkjøtt med det nybakte brødet til fredagskveldskosen 🙂
Oppskrift: 500 gr hvetemel, 1 ½ ts salt, ¼ ts tørrgjær, 4 dl vann. Bland sammen det tørre. Ha deretter i vannet og rør sammen (du trenger faktisk ikke være så nøye, bare rot det sammen, liksom). Dekk til bakebollen med plast og la den stå i romtemperatur 18-24 timer. Strø godt med mel på et bakepapir eller kjøkkenhåndkle og tøm deigen (grauten; for det ser mer ut som en graut) oppå. Brett sammen to-tre-fire ganger så du får en rund og fin leiv og legg den med “sømmen” ned på godt melet underlag. Dekk til (for eksempel ved å sette bakebollen opp-ned over deigen) og la den stå et par timer igjen. Sett ovnen på 230°C en halvtime før steking og sett jerngryta i ovnen til forvarming. Når ovnen er klar hvelver du deigen oppi gryta, rister den litt i fasong og setter gryta inn med lokk i 30 minutter. Deretter tar du av lokket og steker i et kvarter til, for å få fin og gyllen farge og sprø skorpe. Ta ut gryta, hvelv ut brødet og avkjøl på en rist. Hvis du greier å vente til det er avkjølt før du smaker, da 🙂
[Tilbake til teksten] Hvorfor hadde jeg ikke jerngryte? Eller keramikk/leirgryter (schlemmertopf eller römertopf)? Tja, fordi dette også var matmote-greier en stund og endte opp med å fylle skapene uten å bli brukt. Jerngryte skulle være så fantastisk til matlaging fordi det ville bli avgitt jern i maten – fantastisk for barn, spesielt. Schlemmertopf’ene var selve hemmeligheten bak saftige måltider, for eksempel skulle man aldri igjen oppleve tørr kylling ved å bruke en sånn. Jerngrytene var fryktelig tunge, og jeg syntes etter hvert at all mat smakte det samme etter tilberedning i dem. Ja – jernsmak, faktisk. Schlemmertopf-grytene passet aldri inn i noe jeg laget. Så alt dette gikk på fyllinga da vi tømte hus før flytting. Nå har jeg i alle fall plass til å oppbevare en gryte eller to ekstra. Og jeg tror nok at denne nye blir brukt til baking flere ganger.
Rakk å smake før jeg reiste til Vikan, og kan skrive under på at det er godt brød. Og så fint at en slipper å elte. Dette skal prøves her også 🙂
Det der skal jeg jaggu prøve! Aldri hørt om noe slikt engang jeg. Og jeg har ALLTID hatt jerngryte i huset. 😉