Det tenkte jeg jo ikke på – at striesekk over epletreet kunne bli så skjebnesvangert! Jeg ville jo bare prøve å berge den stakkars busken fra å bli rådyrmat. Sekken oppførte seg som et seil i den kraftige høstvinden som herjet kysten i går, så treet knelte rett og slett fullstendig. Pappa har vært redningsmann og foretatt spjelk & strekk. Det er håp om at stammen ikke var knekt, så jeg krysser bare fingre og håper det beste.
Utrolig grønt gress fortsatt, forresten. Tenke seg til at snøen lå der for bare en uke siden …