Planen for onsdag omfattet i grove trekk nettilgang. Noen av oss sjøfarere hadde opparbeidet grundig nettabstinens etter noen dager i isolat, og dagens sjøtaxi kom allerede etter frokost. 
Etter dagens befaringer og møter fikk vi bilskyss med dykkergutta ut til Brandal. Jeg for min del synes det er helt fantastisk at det finnes et lyskryss her! Byen har omtrent én mil vei, rundt 30 fastboende i vinterhalvåret og samme antall biler. Kanskje ikke så rart de også har Sinsenkrysset. Det ligger like bortenfor Mexico. Faktisk.
Hyttene er nå behørig innviet med selfies, bilder på veggene og logo på dørene. Vel – det var ikke bare for pynting vi dro dit, vi fikk også tatt nødvendige innvendige mål for plassering av rack og utstyr.
Til og med utelys er skrudd opp, det er ikke måte på luksus! Det er ikke så overveldende romslig inni hytta, så sorry til eventuelle ferierende; det blir litt trangt om saligheta for store selskap.
Her er forresten et tips om du skulle befinne deg på ei strand uten mat og drikke en hel dag; tygg litt på isen som kalver fra Kronebreen, utrolig rent og friskt! Jeg fikk i alle fall slukket tørsten på et vis 🙂
Dagens fra dyreriket: Den spesielle reinen som finnes bare her! Den er ekstremt kortbeint, proporsjoner omtrent som en gris (stakkars …) Og rett rundt svingen (fra bilen) så vi en hel flokk på fem-seks flotte dyr, men da var selvsagt kameraet tomt for batteri og reserve lå igjen på kontoret. Greit at det bare var rein (og ikke isbjørnen) som ble dårlig dokumentert!
Vi venter også spent på nedgraving av kabelen mellom landtaksrøret og nodebuene. Denne karen virket ivrig i tjenesten – det skal han ha – men skal han holde på sånn 2 x drøye 5-600 meter så kan han muligens gå lei …
Mye av tiden onsdag ble tilbrakt ved havna, både for å ha kontorplass og fordi vi ventet på å se skipet legge til kai. Dette bildet har Kurosh tatt, for de som er lokalkjent er det et skikkelig artig perspektiv. Og for alle andre gir det et glimt av mylderet av småbåter som finnes i denne bittelille byen – nesten en båt per mann!
Nok et artig gjensyn i dag, forresten: Trommelen vi brukte i juni har kommet på kaia sammen med en tvilling. Disse to skal nå fylles opp med fem kilometer kabel hver, det blir litt av et punktum for kabelhåndteringen – og enda en håndarbeidsjobb!
Gutta boys fikk forøvrig smake litt på håndarbeid i kveldingen, overskuddskabel på Brandalpynten måtte kveiles opp før endelig kapping og innomhusføring til nodebuene. Mens jeg, min heldiggris, fikk sitte på kontoret og se Cable Innovator sige sakte inn mot havna for å klappe til kai.
Butikken åpnet helt utenom normalen for elleville sjømenn som ivret etter å kjenne Moder Jord under skoa og å få varmkjørt bankkortene sine litt! Jeg gjetter at salgsstatistikken for Kongsfjordbutikken viser en aldri så liten peak på dagens kurve.
