… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Den høstfargede jakka som strikkes etter oppskriften til Loppa blir antagelig en loppefri utgave. Jeg er litt i tenkeboksen. Men jeg elsker fargene! 
Jeg er ikke religiøs av meg, bare så det er sagt. Men strikke gjør jeg jo. Og dette diktet syns jeg er ganske okei.
Så herved; Livets strikketøy (ukjent opprinnelse):
Én av oss er litt mer glad i regn enn den andre … gjett hvem som er hvem! Det har ikke akkurat manglet på våt nedbør de siste dagene, og turene våre har stort sett vært en miks av har ikke lyst eller la oss få det raskt unnagjort. Den ene av oss som liker regn kunne gjerne gått ut alene, men det er liksom litt teit det óg …
Men så er vi ganske enige om hvilken plass i sofaen som er den beste. Her har den andre okkupert en haug med puter og tilstanden av lykke er gjenopprettet!
I dag feirer jeg 26 år som mamma og Fredrik sin bursdag. Utrolig hvordan tiden flyr, gitt. Gratulerer med dagen, gutt! ♥
… og så varmer det litt i mammahjertet å se at strikkeplaggene jeg leverer faktisk blir brukt 🙂
Det har gått ganske kjapt å strikke den første Loppa, jeg mangler bare å gjøre ferdig ett erme og å sy i knappene. Bare.
Men så er jeg litt rar av meg da; før jeg kom helt i mål måtte jeg bare kaste meg over andre-loppa – den som jeg skal strikke i høstfarger.
Ikke at jeg tror den blir ferdig mens det ennå er høst, men fargene er nok litt mer meg.
Og så har jeg kjempelyst å lage én i grønt, én i blått og kanskje en i bare sort og hvitt? Det skulle vel til sammen bli litt av et loppesirkus. Først må jeg kanskje gjøre ferdig de to som er i gang. Den første er forøvrig strikket i Shetland Soft fra Malsen og Mor, den andre i Finull fra Husfliden. Mine to favorittgarn (denne uka, i alle fall!)
Vips! så var helgen over. Noen ganger går det i ræserfart når man liksom skal ha fri og masse tid til å slappe av…
Litt snedig at rosene mine har bestemt seg for å sprette frem siste helg i oktober. Og så fikk vi besøk av en annen liten rose; Ida Sofie har vært hos oss på haugen sammen med Fredrik. Litt underholdning må selvfølgelig til når frøkna er her.
Lørdag besøkte vi tante Margrete i det nusselige huset på Solhaug, der fikk vi vafler! Og hundene fikk herje litt sammen både inne og ute.
Lukas viser tegn til å sjefe litt vel mye over Bjørn etter hvert, her må det nok passes litt på. Vesletassen måtte bæres et stykke på turen – men han veier jo ingenting …
Kvelden vår ble innledet med et besøk i Tyholttårnet og middag for hele bønsjen. Det var spennende saker for Ida; tenk å spise middag så høyt oppe og det snurret rundt i tillegg!
Utsikten var spennende, her ser vi rett ned på min gamle skole (som har blitt ny).
Fredrik ser utover fjorden. Det er faktisk ganske fint å se Trondheim på denne måten.
Det obligatoriske badet ble selvsagt også gjennomført, med plask og sprut.
Søndagen kom med både vind og regn som like plutselig var over. Og så dro besøket og det ble veldig stille her igjen. Da er det vel bare å se frem til en ny arbeidsuke!
Torsdagsklubben har hatt samling igjen! Søster vartet opp med deilig mat og det var ikke mangel på vin heller, gitt … For å virkelig utnytte vårt potensial tok vi leira fatt – den gjørma som jeg plukket opp fra ishavet på omtrent 79 grader nord og fra 230 meters dyp. 
Bildene er fra behandlingen underveis, man kan jo bare tenke seg resultatet; fire utrolig unge og vakre jenter 😀 
Nuvel – vi hadde det i alle fall morsomt mens det pågikk!
Jeg holder fortsatt en knapp på at høsten er fin altså. Jovisst elsker jeg sommer, sol og varme. Men jeg er også glad i farger, klar luft og innekos i mørke kvelder. Å drasse rundt på verdens beste lille kompis i skogen er både trim og kos, og denne helgen har det blitt mye av det! Kanskje jeg har en relativt kjedelig tilværelse … men jeg finner stor glede i små ting!
Høstløvet befinner seg mer og mer på bakken og trærne blir nakne. Det er litt barnslig morsomt å sparke i løvet!
Oppå hele toppen utav alt klatret sola såvidt over kanten, artig skyggebildet på grana; ser du meg – og Lukas?
Vi lekte litt på berget der oppe. Lukas prøver kanskje å ta skjerfet mitt, eller kanskje jeg får en velfortjent nuss … han er spandabel sånn!
Is på sølepytter minner meg alltid om barndommen; det var merkelig stor stas å krønsje isen på slike høstmorgener 🙂
Teppet av inntørkede strå med duggdråper er også ganske fint i morgensola.
Lukas er omsider nappet igjen, nå ser vi øynene hans! Men han er fortsatt ikke særlig glad i å posere. 
Og fortsatt finnes det grønt. Jeg synes det er greit å finne litt lykke på min vei.
Endelig har jeg kommet i gang med strikking igjen etter litt tørke siden jeg kom hjem fra Svalbard. Jeg ble litt forundret over at strikkelysten var helt borte de første par ukene …
Jeg fullførte en mariusgenser til en god kollega og venn, og dermed var det bråstopp. Ja, den er temmelig lik den jeg strikket til Olav, bare litt mørkere i blåfargen. Og mottakeren ble glad – heldigvis!
En selvdesignet genser ligger halvferdig i kurven – det er jo den som skal bli selveste Svalbardgenseren min og som er blitt til i arktisk farvann. Men fullføringen av den må vente litt, jeg er ikke så god til å regne & beregne, og mønsteret som skal pryde bærestykket er nokså komplisert og ennå ikke ferdigtegnet. Men det blir etter hvert!
For nå har jeg kommet i gang med Loppa! Nettshopping av Shetland Soft fra Malsen og Mor var det som skulle til, nå gleder jeg meg til strikketid i høstmørket. 
Fargevalget er ganske safe, selv om jeg går laaaangt utenfor min normale komfortsone her.
Denne typen strikk (ovenfra og ned, i tynn og ren ull og med mye mønster) er skikkelig terapi for min strikkesjel, så det blir flere slike, kanskje i de villeste farger! Jeg har allerede bestilt en garnpakke med finull også … Følg med, her kommer mere snaskens snart!
Selv om det er kaldt, så er det jammen meg fint også. Med høst som gir farger i skogen, sol og trivelig selskap på tur til Estenstadhytta.
Øvelse gjør mester – snart klarer nok Lukas og jeg å komponere helt perfekte selfies på våre utflukter …
Litt bedre resultat med søstrene sisters! Takk for turen, søster. La oss gjøre det til en vane 🙂
Vi har hatt vår helt egen oktoberfest denne helgen, med huset fullt og programmet likeså. En slags tjuvstart på Fredrik sin bursdag kan vi kanskje kalle det 🙂
Fredag kom Ida på bestemorbesøk på jobben, det var stor stas! Når det både finnes ei tavle å tegne på og varm sjokolade så må det jo være en bra plass å jobbe.
Lørdagens shoppingtur var også et høydepunkt, i alle fall for dem som fikk alt de pekte på … Ida fikk sjefe i eget kjøretøy og knallrøde støvler ble det fargerike punktum for handleturen. De var jo riktig knæsje også da!
For min del var det supert med en tur i fjæra. Der fikk hundene løpe rundt litt friere enn vanlig.
Småjentene fikk leke i slengtauene, tydeligvis like morsomt uansett alder 😉
Gutta kastet pinner, steiner og ball – og spiste kjeks på rastebenken. Selv om tåka lå tjukk over byen så var det ganske fint i sjøkanten i skumringen.
Lukas i fullt trav mot bølgene, han er nesten like tussete etter sjøen som jeg er.
Vesle Bjørn fikk sitte litt på fanget også, verden er fryktelig stor for en som er så liten …
