Jeg startet så optimistisk på en nydelig jakke i Tynn Line, men jaggu var det trøblete mønster. For en gangs skyld ga jeg rett og slett opp. Men det fine garnet fortjente en bedre skjebne enn å bli lagervare, så jeg tok frem diagrammet til Surry Hills Cardigan som jeg tidligere har strikket en genser med. Og så juksa me litt og det ble til en lett og tynn sommergenser. I sommersola i fjor. Greia var bare at erme #2 var så innmari kjedelig å strikke. Så ble det en UFO istedet – helt til nå.
Nå er sommergenseren ferdig og det er midt på svarte vinteren. Ikke har jeg sommerfarge og langt i fra sommerkropp, så den ferdige genseren får henge til inspirasjon på Petra prøvedokke litt. Men den ble fin da.
Lekker Grete.
Takk Hanne!