Nå er det definitivt slutt på mobildekningen for en stund. De siste prikkene både fra norsk og russisk operatør forsvant i dag, så kommunikasjonen herfra til vi returnerer om en 10-12 dager må gå via satellitt. Jeg har aldri satt mine ben i en Iridium tidligere, men phone home funka fint det.
Det er en anelse bråkete og luftig å stå på dekk med telefonen, men den må få tak i sin svevende base og da nytter det ikke å forsøke innendørs.
I dag passerer vi en ti-milepæl; 100 000 meter sjøfiberkabel er rullet ut av denne første land-sjø-land-forbindelsen mellom Longyearbyen og Ny-Ålesund. Ti mil, altså – det er vel en smule kult?! Dette bildet er tatt i går morges og viser omtrent 55 kilometer, så det har gått radig de siste 36 timene.
Se her, pappa; sånn ser undervannsbildene av kabel i plog ut. Det er en heller ensformig spillefilm, kan du si. I øyeblikket har vi forresten ikke bilde i det hele tatt derfra – noe så trivielt som en sikring sørget for stopp fra kameraoverføringen. Men den fancy grafikken fra blåskjermene gir oss masse moro!
Noen øyeblikk må bare nytes i fulle drag. Sola varmet godt i sør (og le) da vi snudde baugen enda litt mer nordover, dekk 7 har en perfekt veranda for å koble ut litt på. (Jeg holdt sikkert på å skulle si noe da bildet ble tatt, jeg skravler antagelig hele tiden…)
Den blå rundingen viser posisjonen vår i morges og kursen som nå går rett mot Kaldneset på Forlandet.
Og dette er altså det vi ser gjennom vinduet – et bilde yter ikke utsikten rettferdighet, dette må bare oppleves!
Jeg har lugar på babord side på offisersdekk (dekk 6) og synes jeg er griseheldig som kan se ren horisont ut av vinduene. Fortsatt håper jeg på litt mer sjø, men den forsiktige vinden som kommer fra øst/nordøst skaper ikke akkurat sjøsprøyt rundt skipet.
Våre faste følgesvenner på turen er havhestene, de kretser rundt oss hele døgnet og det ser ut som de bare hviler på sjøen. Artige fugler med imponerende vingespenn på nesten halvannen meter.
Nede på dekk står en liten godbit og venter. Eller liten er vel feil betegnelse; det er et monster av en ROV som skal på kjøretur i løpet av denne ferden. Excalibur kan operere på inntil 2000 meters dyp! Så voldsomme dybder får vi ikke her, men følg med likevel; dette blir stas å se på.
Kabelskipet Cable Innovator har sitt offisielle emblem, til venstre en brodert utgave på ei t-skjorte. Det er en herlig sans for humor hos de som har laget logoen til høyre, synes jeg – den henger i offiserenes bar. 🙂
Jeg klarte forøvrig ikke å finne et eget sjømannsuttrykk for utvendig tak på båt, taket vi rusler på av og til er vel heller et dekk oppå øverste dekk – hvis det gir noen mening? Her er det noen maritime uttrykk som vi førstereis godt kan lese på. Men sjømannsspråket burde hatt en revisjon altså; jeg synes for eksempel at bysse burde være effekten av dønningene – sjelden har jeg vel blitt bysset så grundig i søvn som de siste par dagene 🙂
Tror ikke helt jeg forstår dimensjonene i dette. Har jo sett bilder av kabelen, og det er jamen mye som skal klaffe før den ligger der den skal, og mye teknikk som skal fungere. Krysser fingre for at alt går bra (det hjelper nok 🙂
Havhesten ser imponerende ut. Kan ikke huske å ha sett en slik, men har nok hørt navnet. Ellers tenkte jeg først som søster, at det var et sjødyr 🙂
Jeg forstår jeg at det er et stykke unna å kalle taket på denne båten for flybridge kanskje, men det er jo det jeg er vant til at det heter 🙂 🙂
God tur fortsatt til deg og resten av mannskapet. Klemmer <3
Tusen takk, mamma! Klart det hjelper at du krysser fingre 🙂 Vi har akkurat vært ute på flybridgen og sett en fantastisk solnedgang – til å bli aldeles stum av!
Her er litt info om havhesten også: http://no.wikipedia.org/wiki/Havhest
Gode klemmer tilbake til deg og alle! ♥