Søndagen vår startet egentlig lørdag kveld. Etter skikkelig væromslag fikk vi nå herlig knallblå kveldshimmel og flere opplevelser ventet!
For første gang fikk vi se Excalibur, ROV’en, bli senket i havet. Denne roboten skal følge kabelen fra der den er ploget ned i havbunnen og så langt som mulig mot inntaksrøret mot land. ROV’en vil grave ned kabelen der det er mulig, og den gjør også en inspeksjon for å forsikre om at alt er ok i dypet.
Det viste seg å være komplikasjoner på utstyret på søndag, så det ble mange ned- og oppheisinger i løpet av dagen med feilsøking på elektriske komponenter. Men omsider fikk vi se at kabelen ble lokalisert og gravd ned på strekningen som kan være mest utsatt for møte med isfjell.
Alle sider av dette arbeidet er imponerende detaljert kartlagt, her er et kart som viser hvor ROV’en skal arbeide utenfor første kabel på Brandal.
Vi flyttet så å si ikke på oss hele søndagen, og det var igrunnen ikke den aller verste utsikten og været å sitte skutefast i. En tekopp og strikketøy på dekk med Tre Kroner som kulisse er for eksempel noe jeg kan anbefale alle å prøve!
Selv om vi ikke har nett og skipet ligger i ro, så er det nok arbeid å fylle dagene med. Arbeidsplasser er det også over alt – sånn kan noen timer bilde- og filmredigering for eksempel foregå.
Og så er det selvfølgelig skikkelig sjømannskost å få ombord… Eller sukkerbomber som jeg ville kalt sånt. Det serveres kaker på broa og samtlige varianter jeg har observert er omtrent druknet i sukker og glasur. Men det er jo snaskens iblant da!
Testingeniøren som hører til ombord var med oss i land på lørdag og han kunne nå bekrefte at det er lys gjennom kabelen hele strekningen til Longyearbyen. En gladmelding til både oppdragsgivere og alle deltakere i prosjektet. Bildet viser en av testrapportene for 6 av de 24 fibrene.
Lykta på Brandalpynten (med den gamle, falleferdige og verneverdige trelykta på utsiden) får være foreløpig farvel til 79 grader nord!