Svalbard calling – rapport #30

Ny-Ålesund fornekter seg ikke! Jeg både overraskes og overveldes av alt det særegne som kan oppleves her. Som ventet ble vi liggende innenfor Brandalpynten hele tirsdag for å gjøre inspeksjon på begge landingene med Excalibur, ROV’en.

Vi benyttet formiddagen til besøk i kontroll-containeren. Her er det om mulig enda flere monitorer og arbeidsoppgaver enn i plog-kontrollen.

En overraskelse ventet oss i dypet; Kabelen har laget en loop, et slags åttetall og dette skapte litt hodebry for fagfolkene ombord. Torsken ser ut til å trives der da, på 53 meters dyp.

Med omkring to meters diameter på sløyfene er det ikke tilrådelig å trekke i kabelen for å rette det ut (det kan skape knekk) så her må vi bare vente på self-burial i den relativt myke bunnen.

Artig å få vist frem litt aktivitet til Frode og Kurosh også, selv om de helt store greiene er over på sjøsiden og mye heretter skjer på land.

Vi fikk praiet en taxi og så var det igjen klart for en tur på land. Gutta hadde avtaler og møter (og hyttetur!) å gjøre unna og jeg hadde en server å sette på plass på Amsterdam.

Etter flere år uten drift på den gamle og flere måneders reise for den nye kunne jeg endelig se nyalesund-mp på nett – juhu!

Så ble Helge og jeg hentet av Fagdykk-gutta til en eksepsjonelt heftig arbeidsøkt. Her er vi i gang med forberedelsene:

Jeg sitter på en kasse med omtrent seksti kilo ekstra utstyr på meg her. Ikke mye hopp og sprett, kan du si. Og puls på cirka 270, tipper jeg.

Jupp, det er meg i midten der. Med den classy dykkerhjelmen, umbilical cord helt hjem og to staute karer som støtte. Jeg vet ikke hva skoene veide, men de var tunge!

Her er vi nede! Uninett-flagget skal vaie med bølgene ved inntaksrøret for fiberen på Brandal. Dette er bare så digert å ha vært med på.

Tom for ord.