Lukas har begynt å gråte når han blir stengt inn i buret om kvelden. Og så vet han utmerket godt at mamma synes det er deilig med en liten kosehund i senga, og at han får komme ut hvis han er trist og lei seg. Dermed har vi antagelig kapitulert på en måte. Hunden ligger i senga nesten hver natt. Men er han ikke god, da?
Så god å skjønn atte! Som et lite barn… Alfred får velge om han vil ligge i senga eller i buret sitt, buret står åpent å han kan gå ut av det å komme i senga vår om han vil.Han pleier å ligge i buret om natta også kommer han på morgenkvisten.Gråter Lukas altså? Huff,nei det er ikke så greit,de elsker å være rundt oss tror jeg,vil ikke være alene,men holde flokken samlet.Det er koslig med en hund i senga,Alfred er nyvaska også,han lukter godt men han er ikke enig tror jeg,vil helst rulle seg i noe for å ikke lukte nyvaska,tror jeg.