I dag er selve dagen, nÃ¥ skal det omsider bli lysere igjen! I Ã¥r skjer dette kl. 17:47 – ikke at jeg tror det blir synlig verken at det blir lysere da eller at vi fÃ¥r se noen snuoperasjon. Men vintersolverv, eller solsnu er sÃ¥ absolutt verdt Ã¥ nevne. NÃ¥ skal jeg bare karre meg gjennom noen uker til (okei, mÃ¥neder da) med kulde, snø, is og sÃ¥nt, sÃ¥ er det klart for den gode tiden igjen.
Jeg mÃ¥ ile til og si at det er ganske godt nÃ¥ ogsÃ¥. Vi kom til Solfang i gÃ¥r. Her er det full vinter, noe som tilhører sjeldenhetene Ã¥ oppleve. Riktignok har jeg vært her i snø flere ganger, men nÃ¥ er det i tillegg noksÃ¥ kaldt. Det rakk Ã¥ komme akkurat nok snø før kulden til at den ligger i trærne – og nok til at det trengs litt snømÃ¥king her og der.
Alle fire ungene er her nå. Det er også en sjeldenhet. Fredrik og Nathalie har tuslet opp på Utsikten for å sove der, mens Margrete, Sondre og Tobias camperer sammen oss på Solfang. Vi koser oss med måltider her nede ved sjøen og venter på at bestemor og bestefar kommer senere i dag.
Lyset som den spinkle vintersolen gir fra seg er egentlig ganske enestående vakkert. Det blir nesten en blanding av soloppgang og solnedgang på én gang. Og så er jo det den skinner på det vakreste stedet, selvsagt.