… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Se hva jeg fant på hytta!
I sommer tok jeg med én squashplante og én tomatplante på hytta, mens resten ble hjemme i drivhuset. Litt sånn for sammenligningen sin skyld – jeg hadde lyst å se om dyrking på den ene eller andre måten hadde noen fordeler. Og tenk – på planten som har stått på hytta, i vær og vind og uten den minste omsorg, har det kommet en stor og flott squash. Og det er flere på vei. Denne store skal bli med meg hjem og jeg gleder meg til å bruke den til et godt måltid 🙂
Jeg kaller drivhuset for optimisthuset sånn inni meg. Jeg var jo fryktelig sent ute med å plante noe som helst der nede i hagekroken, men jammen har det vært morsomt selv med den korte sesongen. Og jeg har så mange planer for neste år, at du aner ikke! Jeg er redd det blir for sent for tomatene (selv om jeg ser andre steder at ikke alle har røde tomater ennå) men man skal aldri si aldri. Det har kommet én blomsterknopp!
Squash har jeg ikke begrep om, men plantene blomstrer som bare det, og det er mange emner der – kanskje det dukker opp minisquash før kulda setter inn? Salat kan jeg plukke så mye jeg lyster, og jeg gomler i vei hver gang jeg er innom for å vanne. Paprikaplantene er bittesmå, de skal få flytte inn på stua, for paprika har jeg hatt i vindusposten tidligere og det går helt fint.
Siste tilskudd er drueplanter. Jeg greide ikke å velge, så selv om jeg antagelig trenger bare én, så endte jeg med to – en hvit og en blå drue. De blå hadde allerede store klaser, de er til og med ganske spiselige.
Plantene har jeg gravd ned i jorda uten potter, så de skal få god plass til røttene sine. Jeg skal også lage klatre-espalier til dem, for de kan bli ganske omfangsrike. På Plantasjen sto det på en plakat: Høsten er plantetid, plant så lenge du får spaden i jorda. Det var godt å vite, synes jeg – da er jeg ikke for sent ute med alt.
Nå leter jeg etter andre spennende planter jeg kan planlegge, det er jo tid for løk også – noen tips utover tulipaner og krokus?
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
I min optimisme kjøpte jeg et epletre i våres. Eller en eplepinne, som Olav kalte det – det viste seg å være en greinløs variant. Men epler fikk vi, selv om det bare var tre stykker og de var temmelig små. Vi laget til og med eplekake. Så epletre på Solfang var et faktum. Tenkte jeg.
Det er mye dyreliv her omkring. Ikke at vi ser så mye til dem, men sporene ser vi i alle fall. Her om dagen fant vi enda et gevir som jeg tror er fra en rein. Elgens spor er digre og tydelige, og rådyrene sine spinkle spor vises godt i veikanten.
Jeg tror det må være sistnevnte som har tatt for seg i den lille hagen min. Blomsterbedet er oppskrapet og renspist. Og epletreet er mer enn noen gang bare en pinne. En skadet pinne.
Neste år skal jeg finne et nytt epletre med greiner. Og jeg skal finne en eller annen beskyttelse for det når høsten kommer. Tenker jeg.
En gang for mange år siden gjorde jeg en naturkriminell handling. Jeg tok med meg en timianplante fra Island hjem. Det var selvsagt både ulovlig og dårlig gjort å ta den med fra den karrige jorda. Men den var bittebitteliten altså. Og luktet så godt. I alle år har den trivdes i hagen her hjemme og vokst seg stor og sterk. Helt til nå. Jeg finner faktisk ikke spor av den i blomsterbedet etter denne vinteren, så teorien er at den har frosset ihjel. Stakkars Timian.
Men nå har jeg i alle fall på ærlig vis kjøpt nye planter, hele tre ulike sorter Timian. Jeg har tenkt å ta dem med på hytta, så får vi se om hagen hjemme får sin velfortjente oppgradering litt senere.
Haha, det er bra sikkert at noen gartner blir jeg aldri. Men så kliner jeg til år om annet med å plante noe, og noen ganger blir det til og med resultat av det. For en uke siden plantet jeg utgått på dato-frøene – og se her da!
