Frem og tilbake

Olav har kjørt til hytta fire ganger på én uke. Det må vel sies å være i meste laget, selv om det er en fin plass å komme til. Vi var der sist helg, men ettersom han ventet elektrikeren og det var meldt så veldig kaldt vær, dro han opp igjen på onsdag. Og på grunn av alt tullet med måler og avtaler endte han opp med å kjøre en ekstra tur fra og til på fredag for å hente måleren på Steinkjer. Dermed trodde vi at vi kunne pakke til juleferie i ro og mak da han kom hjem i går. Men så ble vi i tvil om hva som var riktig innstilling på de ulike bryterne for varmekabler i vannrørene. Olav ble så mye i tvil at han valgte å kjøre opp igjen i dag.

webkamera

Det er ganske okei å se lys i vinduene via webkameraet. Kanskje det er Olav som rører seg i stuevinduet?

Nå må jeg og ungene pakke og kjøre etter alene i morgen. Jeg syns i alle fall det er tull at Olav skal være nødt å kjøre hjem i kveld bare for å sove og starte på en femte tur. Vi har god tid vi som er hjemme, vi får pusle saker og ting ut i bilen når vi våkner i morgen og satse på å kjøre i dagslys. Det er skikkelig hustrig vær i dag, vind og snøføyk, rundt 7-10 minusgrader. Jeg er ikke så fryktelig glad i å kjøre på glatte veier. Men jeg ser utrolig frem til belønningen å komme til varm hytte for å være der i to hele uker!

Historien om elektrikeren

Etter en aldeles ubegripelig runde med telefoner, misforståelser, feilinformasjon og trege folk ser det nå ut til at strømmen er kommet til Solfang. Olav reiste oppover på onsdag for å vente på elektrikeren og for å fyre opp i hytta før det kalde været som var meldt satte inn. Han har nå vært der i tre dager og omsider – i morges ble det utrolig nok koblet strøm mellom det offentlige nettet og hytta vår.

Det var ikke bare at elektrikeren ikke kom, det var rot med bestillinger hos everket, sammenblanding med hvilket anlegg som skule settes i drift, behov for graving (?) og surr i hvem som egentlig var saksbehandler. Det er vel to år siden vi fikk lagt infrastrukturen med tilkobling til trafostasjon og endring av trasé for stolper og kabler. Utendørsboks var på plass i fjor og innvendig installasjon var ferdig. Det eneste vi trengte nå var en måler, og elektrikeren, selvsagt.  Saksbehandlerne greide omsider å forstå at vi kunne hente måleren, og med nød og neppe fikk vi avverget at denne ble sendt i posten. Olav måtte kjøre til Steinkjer for å hente den, en ganske hustrig tur på 3 1/2 time på lynglatt føre i otta. Men det var en mye bedre løsning enn å sitte med hendene i fanget og vente på en forsendelse som sikkert ikke ville kommet på denne siden av nyttår.

adventsstjerne

Nå er alle formaliteter på plass, varmen er slått på og ferien kan begynne. Vi drar ikke oppover før om et par dager, først skal vi pakke ferdig og gjøre huset klart til hjemkomst på nyåret. Og feire et par bursdager.

Jakten på juletre

juletreI går var Sondre og jeg i skogen for å finne juletre til Solfang. Det regnet og var ikke i det hele tatt særlig julestemning, men det var i alle fall lett å gå i skogen uten snø. Da viste det seg å være vanskeligere å finne et egnet tre, i alle fall på eget land. Vi trasket litt oppover bak hytta og så i grunnen ikke så mange fine trær – det er nesten urskog der, og ikke så mange unge, friske gran-juletrær.

Til slutt ble vi i alle fall enige om ett som vi saget ned og bar forsiktig tilbake til hytta. Skulle det vise seg at vi ikke er så veldig fornøyd med det når julen kommer, så kan vi i alle fall sette det ute på gårdsplassen. Jeg har til og med tatt med lys som er beregnet til utebruk, og det hadde jo vært litt koselig det også. Og kan hende må vi rett og slett kjøre til byen for å kjøpe tre når det nærmer seg feiring.

Én ting er i alle fall sikkert; noe plastjuletre kommer aldri inn på Solfang!

Hva er greia med å ikke holde løfter?

Hvorfor er det noen yrkesgrupper som ser ut til å sertifisere folkene sine i å gi løfter og bare la være å holde dem? Jeg har nå ventet i flere dager, uker – til og med måneder – forgjeves for ulike håndverkere til arbeid som krever fagpersoner. Alle sier mañana eller slutter ganske enkelt å svare meg når jeg minner dem på tidsfrister eller det enkle faktum at jeg bestilte en jobb fra dem fordi jeg faktisk trenger å få noe gjort.

Rørleggeren, gravemaskinmannen, snekkere og elektriker har alle sviktet oss ved en eller flere anledninger. Nå begynner jeg å bli bekymret, for vi har fortsatt ikke strøm i hytta. Og uten strøm kan vi ikke skru på vannet, for det trenger naturlig nok strøm både for varmtvann og for frostsikring. Resten er noenlunde på plass, selv om utsiden trenger mye graving og fylling ennå. Hvis ikke elektrikeren kommer denne uken tror jeg jeg tar med både julemiddagen og skittentøyet og møter opp hjemme hos ham på julaften. Det hadde vært greit å true med det i alle fall.

Som en bonus har vi nå en gravemaskin på trappa. Kanskje jeg skal dekorere den med julelys for å pynte opp litt. Lysene må bruke batterier, da..

gravemaskin

Internettpremiere

Dette er første gang jeg bruker PC online fra hytta. Jeg har installert en wlan-ruter fra ice.net, og det var nesten skuffende enkelt og raskt å sette den opp. Slå på – går til web-gui for ruteren – sett passord – restart. Det var omtrent det hele. Men den virker, og nå kan vi ta en pause i blant uten å gå opp til mamma og pappas hytte for internettaksess.

Merkelig nok, nå som det er tilgjengelig har jeg ikke brukt nettet noe særlig. Men jeg ser frem til å ha det i hus når vi skal være her litt lenge.

Planlegging og innkjøp

Om ni dager starter jeg juleferien min. I år skal jeg ha mer enn to uker fri fra jobben og skal selvfølgelig være på Solfang hele tiden.

Dette krever ganske mye planlegging og innkjøp. En del ting har man valigvis alltid i huset hjemme, sånn som forksjellig krydder, mel, sukker, salt – all slags tørrmat som kan lagres lenge. Men på hytta er det ikke noe sånt lager ennå.

Hittil består handlelista av 80 ting. Det høres kanskje ikke så ille ut, tatt i betraktning den lange ferien og det faktum at vi  samler storfamilien de fleste dagene. Men den skremmende delen av den korte listen er at jeg vet jeg ikke har tenkt gjennom alt ennå. Tradisjonell julemat krever litt perfeksjon og detaljer som ikke trengs for hverdagskost, og jeg ville bli skuffet hvis de sjeldne julemåltidene smaker feil fordi jeg har glemt noen. Så jeg skriver lister.

En større greie er at vi trenger å kjøpe et kombiskap for å ha på teknisk rom. Kjøkkenet har et lite kjøleskap innbygd i innredningen, det er stort nok til en vanlig familiehelg. Men for lengre opphold og utvidet familie trenger vi mer. Så jeg prøver å dra mannen i huset ut på shopping – før det er for sent. Uten ekstra plass og frysermuligheter må vi dra oghandle mye oftere enn jeg tror jeg vil ha lyst til i ferien.

Jeg har innsett at det nesten ikke er noe tid igjen. Jeg har ikke gjort stort med gaver heller. Jeg har vel bare fire i hus foreløpig. Det betyr at jeg nærmer meg panikknivå. Hvis du har gode ideer til hva jeg kan gi ungene, så si endelig fra. De har alt de trenger, mer enn nok av det meste. De har ikke kommet med noen ønsker om hva som ville være fint å få, men jeg vil jo ha pakker til dem selvsagt. Helst noe som gjør dem glad. Penger er en enkel løsning, men ikke noe morsomt å gi bort.

Huset er fullstendig kaos, som det vanligvis er. Vi pakker alltid for neste helg på hytta, pakker ut vask etterpå. Det betyr at  i helgene, mens vi er borte, ser det ikke så ille ut her. Men vi har ikke pyntet noe spesielt hjemme heller i år. Bare en adventstake og en stjerne i vinduet – jeg tror det bli alt i år. Ingen engler og ingen nisser, ikke noe tre og ingen gaver. Men jeg skal selvsagt vaske og rydde litt mer enn ellers. Jeg må bare finne litt ekstra tid.

En tur på butikken i dag, eller….?

Dokumentasjon av en byggeprosess

Gjennom hele byggeperioden på hytta har jeg tatt bilder. Mengder av bilder. Jeg hadde opprinnelig en plan om å skrive en slags byggedagbok. Jeg skulle kanskje vært litt mer engasjert i oppgaven, for nå ser jeg hvor raskt jeg glemmer detaljer. Men jeg har laget en fotobok som er en fin visuell dokumentasjon på fremdriften de siste 2 1/2 årene vi har jobbet fra tomt til hytte. Og jeg har laget masse webalbum. Så jeg tror det skal være mulig også for fremtiden å se hva vi har gjort.

album

Midlertidig kapitulasjon

Okei, så må jeg roe ned en stund da. Jeg har definitivt brukket et ribbein eller flere. Smertene bare økte de foregående dagene og i dag måtte jeg bare gå hjem fra jobb. Med en solid dose smertestillende og ikke noe husarbeid i dag håper jeg på en god natts søvn og kanskje muligheten til å puste normalt i morgen. Vi skal dra til Solfang, men hvis jeg ikke blir bedre er jeg redd hemstrappa ikke blir malt riktig ennå.

Og jeg må bli bedre i løpet av en uke, vi har neste kamp neste søndag. Jeg har ikke lyst å miste den.

Hvor kom alle disse bøkene fra?

bokhylleFor ganske lenge siden bestemte jeg meg for å flytte noen bokhyller til hytta så snart som mulig. Nå er det mulig og prosessen har begynt. Jeg startet med å plukke ut favoritter fra samlingen; de bøkene jeg vet det blir kjekt å finne i ferier og lange helger på Solfang. Etter noen turer anså jeg mengden bøker i hauger på hyttegulvet til å være passe til de hyllene jeg ville ta med. Sist uke tømte og demonterte jeg hyllene hjemme, og der kom den første overraskelsen – hjelp, hvor mange bøker er det egentlig plass til i en hylle? Haugene på gulvet hjemme er enormt mye høyere enn de på hytta. Det betyr selvsagt at jeg må tenke en gang til på hva jeg skal gjøre; hvilke bøler skal til hytta, skal jeg kjøpe nye hyller hjemme, sortere ut, prioritere, gi bort selge…? (Nei…)

Den andre overraskelsen kom i dag. Da jeg bar alle hylledelene til bilen innså jeg at det ville bli MYE å male. Jeg bestemte å male de gamle furuhyllene for å få dem til å passe inn i hytta og jeg er fortsatt sikker på at det var riktig vurdert. Men det er mange overflater, det må males minst to strøk og nå begynner det å bli trangt om (male)plassen på stua ettersom det er møblert der. Det viste seg å bli en balansekunstøvelse å snike seg rundt hjørner og under bord for å få maling på hyllene og ikke resten av interiøret. Men etter noen intense timer er jeg nesten ferdig. Og jeg har håp om montering av hyllene i mogen.

Jeg malte noen bokhyller for noen år siden og her er dagens tips: Vent noen dager, kanskje en ukes tid etter at malingen har tørket før du setter bøker i hyllene. Jeg har fortsatt 30-40 bøker med hvit stripe i bunnen etter den erfaringen.

Når jeg kommer hjem i morgen skal jeg plukke ut enda flere hyttebøker fra haugene. Alt jeg har tatt med hit til nå fyller kanskje 1/4 av de nymalte hyttebokhyllene.

Klar for det normale

Jeg er faktisk klar for uken som kommer. Jeg vet ikke om noe som skal hindre vanlige arbeidsdager, volleyballtreninger, ærend og småinnkjøp til hytta, eller muligheten til å avspasere noen timer på fredag for å sette kursen mot Solfang igjen. Denne helgen fikk vi faktisk en del oppløftende små og store nyheter, og jeg kjenner en anelse optimisme snike seg innpå. Olav startet helgen med en vond rygg, og jeg tenkte at det var bare det som manglet… Jeg så for meg ham liggende i sengen hele helgen. Men heldigvis gikk det over! Og nå ser han bra ut igjen. Og jeg er mer enn klar for alt som er normalt og vanlig.

  • Patrick tok sine første skritt alene på krykker, nå er han på rehabilitering og intens trening
  • Elin er ute av respiratoren og puster fint, litt trøbbel med å snakke men kommer seg raskt
  • Mamma er i strålende humør (og cupfinalen gjorde det enda bedre) og det er herlig å se henne sånn
  • Pappa har fylt båten med diesel og forbereder en tur på havet i morgen (noe som virkelig topper hans humør)
  • Vi har tisset på egen do
  • Jeg fikk brent masse emballasje på et kjempebål i fjæra – ren terapi
  • Ingen av oss har det fjerneste symptom på svineinfluensa

Vi gjorde en teit feil med kjøleskapdøra i dag, men jeg bestemte at tabbekvoten er bortimot ubrukt og derfor tillater vi oss å ikke bry oss om det. Jeg antar vi begge gikk på autopilot og monterte dørhåndtaket nøyaktig likt den forrige døra. Men en kjøleskapdør og en oppvaskmaskindør åpnes ikke akkurat på samme måte… Jaja, vi kjøper en ny dør og har en i reserve til oppvaskmaskinen.

Flere oppdateringer komme nå som vi holder på å flytte inn. Den eneste gjenstående hodepinen er strømmen, som jeg håper er på plass i slutten av måneden.