Jeg var så heldig å få kjøpe masse deilig finull på et opphørssalg her i våres, blant annet denne fine bringebærrøde fargen (som jeg ikke har brukt før) og som jeg tidlig bestemte meg for å forvandle til en mariusgenser til meg selv.
Når jeg først prioriterte å strikke på den, så gikk det ganske kjapt, selv om ensfarget går ulidelig tregt noen ganger. Så snart bolen og ermene var samlet på én pinne og mønsteret i gang, så ble det hvertfall fart i sakene. Det hjelper selvfølgelig på med stadige fellinger og færre masker også.
Veldig fornøy med icord-hals, det tar litt ekstra tid, men jeg syns det gjør seg.
Snilleste Gry Hege har sendt pakke med de vidunderligste garnskatter! Nå må jeg bare finne verdige prosjekter for disse lekreriene 💙💜💚 Alle gode forslag tas imot med stor takk – målet er at alt dette skal bli til noe som virkelig blir brukt og elsket!
Jeg ser for meg både genser/jakke, sjal og pulsvanter, sokker og lue … Men det hadde vært veldig fint med hjelp og forslag til hva annet jeg kan kombinere disse fine nøstene med og samtidig la dem komme til sin rett.
Nydelig ullgarn fra Estland, antagelig nok til en genser alene!Fantastisk fine farger – petrol og lys gråblå – i den tynne Fine Wool. Et Laurelie-sjal kanskje?Grønnfarge jeg virkelig falt for, fortjener å bli til noe vakkert. Stripet genser med lys grå sammen den grønne?Gullgule safran, i nydelig Wollmeisekvalitet. Sjal, pulsvanter, lue, en topp, eller hva …?
Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂
Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.
Aller siste feriedag, tur på Malvikstien
I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!
Fredrik ønsket seg en genser som kunne brukes med skjorte under, og han syntes genseren Mann så ålreit ut. Det syntes igrunnen jeg også, så jeg kjøpte mønster og garn. I anvendelig sort. Garnet er Sandnes alpakka/ull, kjempedeilig! Men så mye tykkere enn jeg trodde denne genseren skulle ha. Og noen burde ta ansvar og minne meg på at jeg har gangsyn (eller strikkesyn) som en muldvarp – jeg bør virkelig ikke strikke med sort …
Men genseren ble ferdig den, nå er det bare å krysse fingrene for at min eldste unge mann vil bruke den.
I går kveld var det endelig klart for a-ha på Sverresborg, etter nesten et helt års venting. Konserten ble kjempeflott den, disse gutta kan det fortsatt. Og de har med seg et knippe svært dyktige musikere. Det var ganske så magisk å få høre “Hunting High and Low” i sommernatta, den var min favoritt fra første gang jeg hørte den. Selvfølgelig magisk å få alle de andre perlene også. Nå har jeg fått med meg tre happenings med a-ha. Ikke så sikkert det blir flere …?
Sondre ønsket seg en genser som kan brukes på fisketur og foreslo Riddari-mønsteret. Denne gangen strikket i Karisma, som er litt mykere å ha på for de som ikke er like glad i grov/lodden ull.
Vi tok en tur på stranda i Hommelvika i overskyet og vindfullt vær – da fikk vi være der alene. Olav hadde igjen med kamera og fikk knipsa noen fine bilder. Litt spennende å slippe Lukas så han fikk løpe fritt, han er ikke spesielt pålitelig på innkalling, dessverre. Men området er relativt oversiktlig og trygt. Dessuten har Lukas blitt mer og mer opptatt av å holde seg nært oss begge, så det gikk fint både med leik, pinnekasting og foto. Veldig fin avveksling fra de daglige turene i skogen, vi må gjøre mer av dette!
Mye sjø og mye vindLykkelig liten tass med nyfanget pinne
Det er niser på besøk omtrent daglig her inne i vågen, de puffer og blåser og viser oss ryggfinnen i korte glimt. Det er aldri helt enkelt å vite hvor de dukker opp for neste pust, og jammen ikke så lett å få bilde av. Men Olav klarte å fange to stykker på bilde før de rullet ned i sjøen igjen. Artig å se litt mer av dem enn de kort-korte glimtene vi får nedenfor hytta.
Jeg var så heldig å få kjøpe masse deilig finull på et opphørssalg her i våres, blant annet denne fine bringebærrøde fargen (som jeg ikke har brukt før) og som jeg tidlig bestemte meg for å forvandle til en mariusgenser til meg selv.
Når jeg først prioriterte å strikke på den, så gikk det ganske kjapt, selv om ensfarget går ulidelig tregt noen ganger. Så snart bolen og ermene var samlet på én pinne og mønsteret i gang, så ble det hvertfall fart i sakene. Det hjelper selvfølgelig på med stadige fellinger og færre masker også.
Veldig fornøy med icord-hals, det tar litt ekstra tid, men jeg syns det gjør seg.
