Ikkeno’ vondt!

For noen dager siden oppdaget jeg at jeg ikke hadde vondt i kneet. Det var en forunderlig merkelig følelse. Jeg måtte riktig kjenne etter, og smertene var vips! borte. Siden da har jeg antagelig gått rundt med et forbauset uttrykk i ansiktet, for det var skikkelig rart. Men godt. Veldig godt 😀

Gammelprotesen og vondkneet – nå er det VELDIG bra!

En sommer er over …

Nå er det striskjorte og havrelefse, for de som liker sånt. Jeg får vel holde meg til yoghurt eller brødskiv – er ikke så glad i havregreier 🙂

Vi har på mesterlig vis klart å ha ferie og fri de dagene og ukene det ikke har vært tidenes sommervær og varme i år. Det er lenge siden brunfargen har glimret så innmari med sitt fravær på skrotten. Bading har foregått som vassing opp til knærne sammen med hunden. Reiseaktiviteten har begrenset seg til eksotiske Namsos (hytta) og Storlien (Utlandet) og ungdommene har stort sett jobbet mens vi har hatt fri. Jeg brukte mye lenger tid på å komme meg på to bein enn jeg hadde forventet. Og da vi omsider skulle ha ferie (og varmen var her for fullt) så havnet Olav på sykehus og vi tilbrakte tiden inne på et air-conditionavkjølt rom mens folk stønnet over varmen der ute.

Aller siste feriedag, tur på Malvikstien

I morgen er det altså hverdag. Jeg kunne jo kjørt på med klisjéen “det skal bli godt å komme i gjenge igjen” men det kjennes ikke helt sant, faktisk. Det hadde vært godt med fri fortsatt. God tid til lang frokost, tusle rundt i pysj og småpusle i huset, strikke og drikke te, se dårlige serier på TV, plukke flere tomater fra buskene som bugner av sånne. Men så får vi vel si som i fjor (og året før) – vi kan ha ferie neste år vi!

Sommerferien kan starte

Endelig har Olav kommet seg ut fra sykehuset og vi kan starte på ferien vår! Første gjøremål var å ta med Lukas på badetur, gradestokken passerte 31°C og det trengtes litt avkjøling.

Bra med advarsel om utrygg is …

Turen gikk til Stavsjøen, og det var godt for både hund og mor med litt plasking i deilig badevann.

Etterpå feiret vi feriestart med middag på Havfruen. Det var fantastisk god mat! Gutta spiste kveite og vågehval, mens jeg storkoste meg gjennom en anselig mengde blåskjell.

Strek i (ferie)regningen

Lukas lurer på hvor det ble av papsen …

Vi har gledet oss lenge til ferie i år, sent ute som vi er. Da ble oppkjøringen en smule annerledes enn vi tenkte da Olav ble syk i forrige uke, innlagt på sykehuset og operert sist helg.

Legenes tegninger skimtes såvidt, armen ble bare større og større

Sykehusrommet er ikke akkurat noen festsal, smitteisolat og temmelig nakent. Men Olav er en tålmodig skapning og har holdt seg lydig i ro mens behandlingen pågår.

Ikke bare å trampe inn her altså
Greit at alt er merket med hans eget navn

Vi venter fortsatt på “løslatelse” og friskmelding, og håper inderlig at det blir ferie i år også!

Tilbake på jobb!

Jeg skal starte å jobbe (så smått) på mandag, og jeg gleder meg! 💃 Det får så være at hele juni har vært iskald og varmen nå kommer tilbake. Jeg får nyte ettermiddagene. Nå slipper jeg å stirre i veggen eller på evindelige tv-repriser. Jeg får riktignok ikke strikket like mye, men jeg gleder meg til å komme i gjenge igjen!

(I dag er det to måneder siden kneoperasjonen, og jeg sånn sådär fornøyd foreløpig. Litt om det siden …)

Fire millimeter

Jeg har fått oppfylt en mer enn femti år gammel drøm, nemlig å bli litt høyere. Nå gjelder dette riktignok bare venstre side av meg, og bare fire millimeter. Men alle monner drar! Mon tro om jeg trenger nytt pass?

Her burde det vel stå 160,4 nå

Det er selvfølgelig kneoperasjonen som har fiksa dette for meg. Den delen som ble byttet ut var en deep dish liner – det vil si den plastdingsen som ikke vises på røntgenbildet, som ligger mellom stålkonstruksjonene. Den gamle lineren var 9 mm. Den nye er 13. Se så fint 🙂

Den komplette epikrisen inneholder en del mer og mindre spennende detaljer, så jeg er fortsatt spent på hvordan dette skal bli til slutt. Jeg har startet med systematisk trening nå, og så snart jeg får tatt stingene kan jeg utfordre bevegeligheten enda mer.

Og så må jeg fortelle at jeg fikk besøk av Trine & Torbjørn som hadde med denne nydelige kjempestore rosebusken. Tusen ♥lig takk, den er så flott der den står!

Ut på tur – jippi!

Tenk, jeg har gått tur allerede. Nå gikk jeg ikke så langt, og slettes ikke fort. Turen varte i 25 minutter og det var for det meste Olav som tok hånd om hunden. Men jeg var med i det nydelige sommervarme været, og det kjentes bra, etter bare 10 dager! 👍

Rekonvalesens

Første dag hjemme alene med krykkene, hunden og øvelsene mine. Det humper og går, må jeg vel si. Fortsatt preges dagene av en drøss med piller og sprøyter, isomslag og forsøk på søvn.

Øvelsene er ikke akkurat av det mest spennende slaget, men øvrigheta har nok en formening om at de hjelper, så da er jeg lydig og gjør det jeg får beskjed om.
Jeg fikk så nydelige roser fra mamma og pappa som var her i helgen.

Også Tiaralosjen sendte meg en praktfull rosebukett, sammen med nydelig sjokolade.

Med både munngodt og vakkert å se på så kommer jeg langt 🙂

Hjemme med nytt kne!

I dag kom jeg hjem igjen fra sykehuset. Og det var jammen deilig. Mine to nye bestevenner er krykkene. Nå venter langsommelig og møysommelig opptrening.

Rehabiliteringsperioden blir trolig ganske lik som sist, men det skal visstnok foregå litt mer forsiktig i starten. Jeg gjør enkle øvelser hjemme, og skal til fysioterapeut om ikke lenge. Legen som opererte meg vil også ha en ekstra sjekk utpå høsten.

Det er lassevis med piller og sprøyter jeg skal ha i meg i løpet av en dag, må bare holde tunga beint i munnen for å holde orden i systemet- og se frem til avvenning etter hvert.

Jeg har ikke fått full epikrise fra legen ennå, men når den kommer skal jeg lage en bedre beskrivelse av det som er gjort.