… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det flotte gjerdet vårt som kom på plass i fjor (takk Mathias!) trenger nå litt overflatebehandling. I godværet i helga har vi kommet nesten helt ned i det nordvestre hjørnet. Det er jaggu meg mange vendinger og krinkelkroker på et sånt byggverk …
Men fint blir det! Når gjerdet er ferdig må vi vel starte på hjerteromstrammen …
Snakk om å være værvinnere altså! Helt siden 17. mai-helga har det stort sett vært gnistrende fint og også etter hvert skikkelig varmt. Det kunne ikke vært bedre taima & tilrettelagt med bygging av ny hjerteromstram. Med stadige hjemmekontordager ble det også en perfekt arbeidsplass under parasollen. Så YAY! – dette ble fantastisk bra.
Fortsatt trengs det skygge for å kunne bruke skjerm ute, og i varmen er det faktisk helt nødvendig å komme seg litt unna sola innimellom.
Og enda er det masse ledig plass på trammen. Kanskje det trengs en badebalje etter hvert?
Omsider har tiden kommet for fornyelse av trammen ved Hjerterommet. Dette bildet er tatt 8. mai, bare ti dager før jobben startet:
Det er eiendommens desidert fineste soleplass, men det har jo vært litt trangt om saligheta der hittil.
I utgangspunktet var det en høyst påkrevet operasjon med oppretting og sikring av selve fundamentet under det vesle huset som til slutt førte med seg riving av den gamle trammen. Da ble det enklere å komme til for å mure & støtte.
Når det så måtte legges nye dragere og bærekonstruksjon, så blir plattingen bittelitt større. Det har også kommet opp nytt rekkverk, trapp ned til hagen og espalier til rosene.
Gleder meg til å få på plass møbler & blomster. Nå kan sommeren bare komme!
Denne Sweater No.8 fant jeg ut skulle bli mitt vårprosjekt i år, med en veldig håpefull grønnfarge! Og når jeg gjør en kjapp opptelling i Ravelry, så er det slett ikke den åttende genseren jeg strikker, men av de registrerte er det faktisk nummer 136. Jaja, ikke alle henger i mitt eget skap da.
Som alltid, så skulle jeg ønske jeg var litt høyere, litt slankere og litt mer fotogen for å kunne yte plagget den rettferdighet det fortjener. For det er virkelig en skikkelig fin genser.
Grønnfargen er inspirert av reklame for en ring jeg har kjøpt, i tillegg til behovet for noe muntrere enn grått-svart-hvitt som det har blitt litt mye av i det siste. Og så passer det vel kjempebra å gå mot vår og sommer med håpets farge!
Jeg likte oppskriften veldig godt, spesielt med den festlige skulderløsningen. For å få den rette grønnfargen måtte jeg lete gjennom mange fargekart, og endte til slutt på Viking Eco Highland Wool, et nydelig og mykt merinoaktig ullgarn.
Når det gjelder denne ringen, så ble den lansert som en kampanje innenfor “Grow through what you go through” – altså en oppmuntring verdt å ta til seg når “life happens”. Jeg kan vel smått kjenne på at det har vært litt motbakke en tid, og gleder meg til alle endringer som måtte skje i positiv retning.
Eneste ørlille hump i veien mot denne genseren var at jeg måtte kjøpe nytt garn …
